Det er slutten på Tang-dynastiet, og Kina er delt. Den siste uroen oppstår med keiserens plutselige død. Mistanke faller på hans ambisiøse bror Li, som tar tronen så vel som brorens unge, vakre kone, keiserinne Wan. Den eneste hindringen i veien for ham er brorens sønn, prins Wuluan, en melankolsk ungdom som har en seksuell lengsel etter sin stemor og har følgelig forvist seg til en koloni i villmarken. Når den nye keiserens mordere når kolonien, slipper prinsen knapt med livet. Når han kommer tilbake til palasset, er han straks involvert i ordninger, kontrakjemier og mistenkte kjærlighetserklæringer...

Dette er et blodig, historisk epos om rettsintriger i Kinas fem-dynasti-periode. Filmen er løst basert på Shakespeares tragedie 'Hamlet' og Henrik Ibsens teaterstykke ‘Gengangere’. Vi skal til et gammelt kinesisk rike, der ondskap og forræderi hersker. Dette forsøker å være litt i sjanger og ånd med store verks om ‘Hero’ og ‘Snikende Tiger, skult drage’, men har litt å gå på i gjennomføringen.

Du merker at det er en temmelig okei produksjonskvalitet på det tekniske og kunstneriske med filmen. Filmen åpner med mange vakre beskrivelser og bildekomposisjoner. Det er mye kul natur, fargespill og kreativ bruk av kostymer. Og sammen med den mektige kinesiske musikken blir dette tidvis mektig, men du får også mer tradisjonell filmmusikk etter hvert. Mye kule effekter i filmen i alt fra slow-motion til andre stilfull scenografi som passer inn i filmen.

Filmen er meget spesiell på en måte du ikke alltid fatter helt hva som er meningen med. Det er alt fra teatralske scener på et teater der folk nærmest kunstnerisk dør under for kunsten til andre rare sammensetninger av scener det ikke alltid er lett å skjønne seg på. Det er heftig maskebruk med hvite gipsmasker. Ofte er det mye som skjer uten at det er replikker som veksles. Selve filmen har en måte å utføre handling på som kan vitne om noe for å forkle et lite spenstig manus.

Regien er ved Xiaogang Feng. Filmen føles alt fra svært vakker til latterlig, der filmskaperne ikke alltid klarer å balansere den vektingen mellom de to ytterlighetene. Noen ting ser en blanding mellom stilig og komisk ut. Slåssingen er ofte flott koreografert og det er mye av den. Noe av slåssingen er overnaturlig, overspenstig og flygende, på samme måten som i de store kinesiske klassikerne ‘Snikende tiger, skjult drage’ og ‘Hero’.

Mye av det som vises i bildet er nydelig skildret, men filmen mangler litt helhet mellom slagene og er ikke like god hele veien. Det gjør at filmen kunne vært hevet et par hakk om den hadde fått på plass mer av detaljene som kunne hevet dette opp en del hakk. Det er ikke helt det høyeste tempoet i filmen heller. Enkelte scener blir for innadvendte og lite underholdende.

Konklusjon
Alt i alt er dette en okei film å se. Den lykkes ikke på alt den forsøker seg på. Dette er mer forsøk på kunst enn en helhetlig film. Filmen føles best i starten og blir litt langdryg utover i handlingen der ting går seg litt fast og det er lite fremdrift og lite interessante elementer i filmen som du ikke har sett før. Du får en til tider veldig overdramatisk og seigtflytende film som har sine kvaliteter, men som ikke leverer underholdningsmessig på et nivå man ønsker. Rulletekstmusikken er ganske vakker og fengende og minner om noe som kunne vært med i en storveis tegnet Disneyfilm. Med andre ord kan dette være en joker i kortstokken og et filmvalg om du vil prøve deg på noe annerledes, men tidvis vakkert og alternativt.