---

Ingress:

Vi møter Pablo som jobber som pornofilmregissør, men etter at Pablo har fått stor suksess med sitt arbeid, har det begynt å gå ut over dem rundt ham. Pablos kjæreste, Juan, takler heller ikke at Pablo er utro hele veien og flytter fra ham. I Madrid lever Pablo en utsvevende livsstil, og en dag treffer han den unge og flotte Antonio som han innleder et seksuelt forhold til, men som vanlig vil ikke Pablo ha et lengre forhold og vil videre, imens Antonio ikke gir seg og viser seg å være besatt av Pablo...

Anmeldelse:

Pedro Almodóvar er en stjerneregissør mange har et forhold til. Han har sin helt egen stil når han lager film og den merker du når du ser på filmer med hans signatur. Jeg har sett noen filmer av Pedro Almodóvar og tenkte å gå mer i dybden på hans filmografi. Derfor startet jeg på den tidligste filmen jeg hadde av ham i samlingen. Jeg visste ikke hva filmen dreide seg om, bare begynte å titte og se hvor dette bar hen.

Alt starter med at en mann blir bedt om å kle av seg på et soverom. Han får en del seksuelle instrukser fra en mann som snakker til ham. Og til slutt blir han bedt om ta av seg trusen. Det viser deg at det lages en erotisk film med bare en mann. I filmen besøker vi det spanske homsemiljøet og de lever et utsvevende liv. Filmen tar med andre ord tak i kontroversielle saker for å være laget i 1987, med både homoerotikk og spark til det heteroseksuelle samfunnet, da homokamp var kommet på et langt kortere sted i verden enn i dag da homoflagget veier i alle krinker og kroker.

Filmen er ganske greit skrudd sammen med Pedro Almodóvar på både regi og manus. Det hele er organisk fotografert med blant annet håndholdt kamera. Du får også en fargerik film som ser veldig bra med en solid og frisk scenografi. Almodóvar får homsemiljøet til å fremstå som naturlig og sexscenene er bra skapt, uten å være for utfordrende. Vi får se at det blir problemer, med en middelaldrende mann som er en slags rundbrenner, for de rundt ham. Vi merker at det ikke er bare, bare med uforpliktende sex. Og i tillegg til hovedhistorien får vi små avstikkere i fortellingen, slik det ofte er i Almodóvars filmer.

Skuespillet er solid i filmen. Også denne gangen treffer vi en pur ung Antonio Banderas, som har medvirket i mange av Pedro Almodóvars filmer, og dette er hans tredje film for Almodóvar. Banderas viser seg som en perfekt skuespiller for denne rollen og han har et veldig glatt og pent utseende som stikker seg ut i mengden. Han spiller også meget godt i filmen og er et naturlig midtpunkt når han er på i filmens viktigste rolle rundt hovedpersonen, som er spilt av Eusebio Poncela.

Det hele har en del likheter med Adrian Lynnes Farlig begjær med , som kom samme år som dette, bare noen måneder etter ‘Begjærets lov’. Men der Farlig begjær var en film som fenget stort og ble veldig spennende på slutten, mangler ‘Begjærets lov’ en del spenning i thrillermomentet. I stedet snegler denne filmen seg mer avgårde og er mer visuelt tiltrekkende enn direkte interessant i handlingen, men dramaet fungerer dog ganske fint i filmen.

Konklusjon
Dette er en ganske spesiell film, men der ikke selve handlingen fenget meg. Men filmen er ikke dårlig laget og gav meg en del rekke kule scener og inntrykk som gjør at filmen byr på seg selv og vi får se litt av potensialet til Pedro Almodóvar som filmskaper. Filmen er ikke særlig intens heller og tar mange avstikkere for å komme med nye impulser heller enn å fokusere på å drive alt fremover i den tydelige konflikten mellom Pablo og alle han behandler litt dårlig rundt seg. Og det at hovedpersonen stadig skifter partner og holder alle muligheter åpne ser vi at går inn på ham også, selv om han prøver å fortrenge alt å kjøre på videre. I siste del blir dog ting mer voldsomt og vi får se følgene av at noen tar et oppgjør med Pablo.

Synes dog at Antonio Banderas stjeler mesteparten av showet, selv om rollefigurene i seg selv ikke er stort å engasjere seg i. Med andre ord er filmen og formen bedre enn innholdet, men dette har litt å fare med til at filmen føles svært severdig og litt småabsurd i hva man opplever. For min del synes jeg ikke filmen har så mye kraft ved seg i dag som da den kom og treffer med det ikke meg så godt. Har hørt at dette skal være blant Almodóvars beste filmer, men i mine øyne har dette en del å gå på for å levere helt i den øverste klassen, men filmen får likevel en solid firer på terningen.