---

Ingress:

Filmen begynner med full rulle i et forskningslaboratorium. En zombierotte skaper imidlertid raskt et stort problem. Alt er satt til et laboratorium i Papua Ny-Guinea som frigjør et farlig kjemisk stoff. Dette stoffet gjør teknikerne og lokalbefolkningen om til zombier. En fransk nyhetsreporter og mannskapet hennes lander på øya for å undersøke saken nærmere. Det agressive viruset går ut av kontroll. Heldigvis finner våre venner ut hvordan de best kan deale med zombiene. Som vanlig er det å skyte dem i hodet det som er den beste medisinen...

Anmeldelse:

Hell of the Living Dead er en italiensk skrekkfilm fra 1980 regissert av Bruno Mattei. Filmen ligner en del på Dawn of the Dead, bare ikke fult så gjennomført i alle ledd. Som i Dawn of the Dead er det Nyhet-TV-sendinger med info om zombieutbruddet. Men b-film-faktoren er kul og gylden, slik den skal være. Zombiene går ikke så raskt heller. Filmen har en del kule scener som da gutten våkner opp som zombie i en skikkelig Omenstil der han spiser organer til faren med mye blod og gørr i bilen.

Zombiene ser også kule ut, i alle fall tidvis i en del scener med mer avanserte zombiedukker, men det er dessverre ikke Walking Dead-kvalitet på zombieutseende. Og scenene med blåsminkede vanlige folk som zombier er ikke særlig imponerende, men vi skjønner hva filmskaperne prøver på. Men skuespillet til zombiene er dog bedre enn deres utseende.

Filmen er dubbet til engelsk, som føles litt kunstig til tider, men jeg har sett såpass mye dubbet film før at jeg ikke lar det ødelegge for mye av helhetsinntrykket. Musikken er kult levert av bandet Goblin, som er best kjent for den magiske filmmusikken til Dario Argentos beste og mest klassiske giallofilmer. Det blir også noen bare bryster i filmen i typisk b-film-ånd. Ellers byr filmen på indianere og noe jungelfaktor. Du får også se partering av et dødt dyr.

Regissert av Bruno Mattei, som er en slags b-filmens slags uoffisiell b-filmoppfølgerkonge, med mye film som ligner på eller henter inspirasjon fra kjente og kjære klassikere. Dette er alt fra Jaws til Terminator og i denne filmen er det Dawn of the Dead som er inspirasjonskilden. Dialogen i filmen er også ganske dårlig utført. Fotoarbeidet er helt ok levert med mye nærbilder og ellers en del natur som er med på notene. Synes også at filmen ser ganske grei ut, og det er skuespillet, dubbingen, handlingen, kostymene og replikkene som trekker mest ned inntrykket.

Filmen blir en del traustere utover i filmen og klarer ikke å følge opp starten. Humoren er også meget dum og simpel på en måte som ikke frembringer en riktig latter, i alle fal ikke de scenene som er ment å være morsomme. Da er nok heller de ufrivillige morsomhetene langt bedre humormessig. Men filmen er bedre enn jeg først fryktet. Dette underholder ganske bra i starten, men går seg litt vill i det mer trauste midtpartier med urfolket fra jungelen. Filmen er noe kvalmende til tider med kjøtt-tyggende scener og oppkast i en blanding som er mer ekkel enn imponerende.

Konklusjon
Og selv ikke som zombiefilm er dette godt nok til å overbevise meg helt, men ikke så ille som jeg først trodde. Fordi filmen er langt bedre enn du skulle tro. Musikken er såpass kul at den trekker en del opp og skaper mye stemning i en ellers veldig gjennomsnittlig film som innimellom glimter litt til. Derfor lar jeg tvilen komme denne b-pregede zombiefilmen til gode og ruller en meget forsiktig treer på terningen. Det betyr at filmen har noe for seg for b-film-fansen og kanskje du er en av dem som virkelig vil sette mer pris på dette enn den mer jevne filmtitter. Om du liker litt blodige saker med gørr og innvoller er dette noe du kan prøve deg på.