En morder går rundt på et stort gods som er gjort om til et asyl for mentalpasienter. Pasientene har forskjellige problemer av diverse arter og får behandling i alt fra selvmordsforsøk til nymfomani. Og morderen har en agenda, men hva den er, kan vi bare gjette på. I mellomtiden blir vi vitne til morderens bedrifter og samtidig får vi innblikk i hva som skjer med pasientene som er alle veldig vakre. Det er duket for noen blodryppende dager på asylet...

Dette er nok en film jeg låner fra min trofaste nye filmvenn som har det meste av kultfilmer og virkelig verdsetter sjangeren. Han utdanner meg og forer meg med filmer han synes jeg bør se og dette er en del av reisen inn i kultfilmens ukjente rike. Så får vi se hvor godt jeg liker akkurat denne filmen. Det kule med filmen er at jeg ikke visste noe om den på forhånd. Har bare sett coveret på filmen og der lokkes det med blodig kniv, en skrikende bikinidame og trekkplasteret Klaus Kinski. Regien er også med for meg helt ukjente Fernando Di Leo, så her vet jeg ikke hva som venter. Forhåpentligvis en italiensk godbit...

Filmen begynner med et slott som er lyst opp i mørket. I scenene der får vi eksperimentelt fotoarbeid med snurring av bildet. Like etter blir vi introdusert for en mørk skikkelse i kappe som sniker seg rundt slottet. Det går mange minutter uten et eneste ord i åpningen av filmen. Vi får også et lite klimaks i det en ung dame uten klær nesten blir drept av øks i sengen sin. Hun blir reddet av en alarm siden jenta sover så urolig og åpenbart har mareritt. Da kommer noen sykepleiere henne til unnsetning.

Vi lurer litt hvem som er morderen og hva han gjør på et mentalhospital i svært landlige omgivelser. Det er også noe rart at alle mentalpasientene er litt av noen veldreide kvinner. Skjønner jo at det sikkert ofte blir slik på film, men det føltes også på samme tid litt kunstig. Og det blir også en del nakenscener med kvinnene. De kommer også såpass ofte og noen av dem føles også litt malplassert, som om de er med, bare for å fylle tid i filmen og selge filmen. Ikke synes jeg disse scenene var særlig vakre heller, sett fra et kunstnerisk ståsted, og noen av dem er også direkte usexy.

Kameraarbeidet er mye bruk av stativ og føles litt glidende til tider med hyppige klipp mellom mange kule og oversiktlige kameravinkler. Inne i slottet er det stilig interiør som skaper en flott scenografi i filmen. Alt er bra arkitektonisk sett bra, men filmen er best når den beskriver uten ord. De flotte scenene i begynnelsen i le av mørket er også bedre enn dem i dagslys, som avslører langt mer om filmens enkle form. Dialogscenene er også langt kjedeligere og føles litt statiske fotografert, som om fotografen ikke vet helt hva han skal gjøre med bildet eller bare bytter vinkel litt statisk som i et fast mønster.

Filmmusikken er dog veldig italienskinspirert med fløyte og et sound som italienerne er viden kjent for på film. Musikken er både typisk, leken og stemningsfull på samme tid i all sin fløyelsmyke letthet i de lyse scenene. Det er dog litt brytning til tider i de mystiske scenene med mer trolsk og lite melodiøse pianotoner med innslag av samtidsmusikkaktige og mer eksperimentelle lyder i musikken.

Når det gjelder morderscenene, så har jeg også sett langt bedre. Noen av dem er klippet i hel og du får se lite annet enn kreative våpen og svært lite blod som ville være naturlig. Så kan det være at noe er utelatt for at vi ikke skal se for mye av morderen, men jeg synes det blir litt lite å spille på i filmen. Og forhold til Dario Argentos svært så effektive morderfilmer, med både innhold og solide plott, blir dette langt svakere som om det er laget av filmskapere som ikke har like mye plan med det som fanges i bildet.

Noen av scenene er dog lekre og forseggjorte, men i lengden så synes jeg dette faller tvers igjennom. Synes også filmen gjentar seg selv for mye i måten den er fortalt på, og det hjelper heller ikke på inntrykket. Og selv ikke på slutten klarer filmen å løsrive seg fra all erotikken som føles som det stjeler alt fokus i filmen, og så føles alt annet bare i bakgrunnen, også selve hovedplottet og mysteriet.

Konklusjon
Filmen har jo en veldig kul åpningscene, men så roer dette seg søvning mye ned. Og da begynner jeg å vente på hva filmen egentlig skal gi meg av inntrykk. Skuespillet er meget varierende og filmen gir et veldig b-filmaktig preg over det hele. Føler ikke filmen får veldig mye ut av Klaus Kinski heller. Han ser mer ut som et aldrende spøkelse som flyter rundt i materiet. Innholdet kunne også vært mye mer gjennomarbeidet, for det lå potensiale i dette. Og sammen med et tidvis kult fotoarbeid, så synes jeg denne filmen roter seg bort i billige småerotiske feller.

Jeg klarer aldri helt å engasjeres av filmen og jeg kjeder meg litt gjennom store deler av verket. Det blir for mye lusking og snusking, heller enn filmkunst og underholdning. Men filmen er ikke så verst laget om du ser bort fra erotikken, men det er litt irriterende at nakenheten seiger ned inntrykket, og hele veien sitter jeg bare å venter på at morderen skal komme å redde meg fra de mange gjespende pausene. Det eneste som trekker opp sammen med noe fotoknask er bildet på blu-rayen til ‘88 Films’, som er meget solid og får filmen til å skinne mer enn den faktisk fortjener.

Men om du er litt over gjennomsnittet opptatt av italiensk kultfilm, så er dette noe du kan forsøke deg på. Filmen er ikke så ille, bare at den i mine øyne føles litt vel strekt ut. Og om du er mer fascinert av nakne damer heller enn en faktisk historiefortelling er dette sikkert en topp film. Men med mine anmelderbriller, klarte jeg ikke å omfavne filmen. Den ble rett og slett for traust og langtekkelig og langt annerledes enn begynnelsen som 'teaser' meg noe jeg faktisk ble litt nysgjerrig på. Det gjorde at jeg faktisk begynte å bli mindre og mindre interessert i å egentlig få løsningen på mysteriet. Med andre ord har jeg sett langt bedre filmer innenfor samme segment.

Konklusjon: 2+