Vi følger Longfellow Deeds som er en elskverdig og naiv kar som alle liker. Han lever et lykkelig liv i småbyen Mandrake Falls. Han driver en pizzarestaurant, men driter i om han ikke tjener mye på det. Og det kommer derfor som en stor overraskelse når Longfellow får høre at hans onkel var milliardær og at han ikke har arvinger og dermed blir Longfellow eneste arving av 40 millioner dollar pluss verdens største mediaselskap, samt et basketball-lag med mer. Mr. Deeds kommer til byen og finner ut at penger endrer livet, men han glemmer ikke hvem han er...

Dette var en film jeg husker godt at jeg så på kino. Ikke fordi den var så stor film, men fordi det var en film som kom midt i Adam Sandlers beste del av karrieren, der han var på topp etter en rekke morsomme suksessfilmer, og undertegnede likte godt komedier og Sandler var en gøyal kar før han begav seg helt ut på ‘ville’ veier der alt ble plump og alt gikk rett vest for min fascinasjon for den simple skuespilleren.

Filmen er en gjeninnspilling av ‘Mr. Deeds kommer til byen’ fra 1936 Gary Cooper i hovedrollen. Det er en film jeg satte stor pris på og slike edle og joviale karer som Mr. Deeds går aldri av moten, selv om denne innpakningen av filmen er noe mer begrenset og gjønet til enn originalen. Men rammehistorien er den samme og mange scener ligner litt. Med andre ord er det litt referanser til originalfilmen i verket. Skuespillet er også ikke stort å rope hurra for med Adam Sandler i hovedrollen. Han spiller sin vanlige rolle med lite karisma, men noe humor likevel i leveringen av humoren.

Denne gangen spiller Adam Sandler den populære Longfellow Deeds som er en tvers igjennom edel kar med stort hjerte for alle rundt ham. Den rollen passer Sandler greit til. Han er like snill som karakteren i Water Boy, bare med en del mindre fakter i leveringen av rollen sin. Og som vanlig treffer vi flere av Sandlers følgesvenner i filmen, som John Turturro og Steve Buscemi. Faktisk er Sandler helt nøytral i filmen og spiller i grunnen nesten ingenting her.

Humoren er veldig enkel med mye gags og rare innfall som preger filmen. Men jeg synes dessverre ikke at filmen er så morsom og at Sandler har levert langt bedre enn dette før. Sandler får i alle fall lov til å spille en barnslig kar som spøker med alt og alle. Men det er dessverre ikke morsomt med ekkorom der man skriker for å gjøre et poeng ut av det. Ellers blir det også grisebanking av en fake vesketyv i humorens tjeneste. Mr. Deeds er litt av en type som gjør alt som faller han inn til en hver tid og lar alle som fortjener det få sin straff og de andre er han svært generøs med.

Og selvsagt blir det også litt romantikk i filmen. Hun er først hyret for å sverte Mr. Deeds, men vi vet at det kommer til å bli kjærlighet når hun merker at han er en kjempekar. Det ligger i alle fall litt i kortene. Han er svært naiv, men har en egen evne til at alt skal gå ham vel likevel, og uansett hva han gjør og hvor ille ting blir, så skinner det igjen at han mener alt vel. Men selv om han er naiv, så er han smart nok til å skjønne når han blir behandlet ille.

Konklusjon
Filmen er litt søt, lite morsom, men har noen øyeblikk. Likevel er dette aldri en film som imponerer meg på noe vis. Filmskapingen er med andre ord ganske så midt på treet. Regien er ved Steven Brill som har jobbet en del med Sandler før og etter, men dette er ikke det beste han har gjort av alle komediene han har skrudd sammen. Det er dog noe hjerte i filmen og det redder litt av inntrykket. Det er også en grei moral i filmen at man skal være seg selv og bry seg om andre, og at de slemme ikke få for stor plass. Synes filmen er langt i fra de mest morsomme filmene til Sandler, men heller litt mer midt på treet for hans del. Det gjør at dette får en okei treer på terningen og en anbefaling til Sandlers likere som ikke har fått nok moro allerede.