( - )

Edgar er en nyskilt ung mann som returnerer til barndomshjemmet for å finne ut av livet. Han oppdager Blade-dukken i hans avdøde brors skap og planlegger å selge dukken for å få noen penger i kassa. Sammen med vennen Ashley og tegneserienerden Markowitz drar de tre på biltur til et stevne i Oregon for å feire 30-årsjubileet for Toulon-mordene. Hele helvete bryter løs når ondskap tar bolig i alle de forskjellige dukkene som kommer til liv på stevnet. Det resulterer i en del blodig drap...

Dette er den tolvte filmen i rekken av Puppet Master-filmer, og det er den første som er produsert av Fangoria. Dette er som en reboot av Charles Bands Puppet Master-serie. Dette har vært en rett på videosak som få vet om, men mange av fansen av Puppet Master, inkludert meg selv, klarte å få sett filmen for en rimelig penge. Dette utvider mytologien og utspilles i moderne tid. Og Charles Band fungerte som eksekutiv produsent.

Filmen føles friskere enn de andre Puppet Master-filmene. Dette er litt mer tradisjonelt i stilen den er laget på. Filmen føles litt mer helhetlig og i tillegg har filmen litt av den samme sjarmen som de bedre av de eldre filmene hadde. Det er også litt mer humor bakt inn i underholdningspakken. Skuespillet er også litt bedre i denne filmen.

Jeg likte denne nye vrien på Puppet Master-konseptet som bevegde seg mer i slasherland. Filmen er også mye mer en dedikert slasher enn de foregående filmene. Det er mer nasty ‘kills’ med mer blod. Dukkene er heller ikke særlig snille og er ganske så 'bad ass' i måten de fremtrer på. Det gjør at fealingen i filmen er litt mer morderisk og goreaktig. Det gjør at dukkene får et mye farligere preg og fremstår som mer skremmende, enn de tidligere filmene.

Regien er ved Tommy Wiklund og Sonny Laguna, som fra før har samarbeidet om filmen ’Wither’ fra 2012. De har laget en meget 'dugenes' film i Puppet Master-universet og faktisk den filmen som også har fått høyest rating av filmkritikere. Musikken er enda mer kald enn vanlig og det samme er stemningen. Filmmusikken minner om en blanding mellom den i Terminatorfilmene og mer tradisjonell filmmusikk.

Konklusjon
Alt i alt er dette en entusiastisk Puppet Master-produksjon. Jeg var i grunnen ganske positiv til denne tolvte filmen og synes den er blant de beste filmene i serien sammen med film nummer tre i rekken. Likte mye av det jeg fikk i filmen og synes filmskaperne har gjort gode valg for å få filmen til å fremstå som solid og underholdende. Synes også de har justert på en god del ting jeg har synes var litt mangelfull med de foregående filmene og det at de har satset høyt liker jeg. Dukkene er mer aggressive og kan komme raskt ut av ingenting, siden de er så liten, er de en ekstra spenningsskaper i selve filmen.

[ Filmen kan i skrivende stund leies på Blockbuster.no ]