Tre år er gått siden to elever flyktet fra øya. Stadig flere dør på grunn av Battle Royale. I verden råder nå terrorismens tidsalder. Nanahara Shuya, leder for motstandsgruppen ‘De ville sju’ er etterlyst. De voksne lanserte et nytt spill i ‘rettverfighetens’ navn: Milleniets antiterrorbekjempelse, BR 2. Nanahara er blitt terrorist og med resten av gjengen hans slår han seg sammen med en skoleklasse som fikk ordre om å drepe terroristene. Elevene kommer aldri til å tilgi de voksne som fikk dem til å drepe hverandre og vil utslette dem...

Jeg likte godt Battle Royale, derfor begav jeg meg nå ut på oppfølgeren. Den begynner svært rotete og surrete. Det er totalt anarki i verden og jeg liker ikke historien som fortelles, som føles både dårlig og uengasjerende. Men det verste av alt er kameraføringen som virrer så mye frem og tilbake og med den kaotiske klippen blir dette så katastrofalt at man knapt ser hva som foregår til enkelte tider i filmen.

Filmen føles litt hysterisk også i måten den er fortalt på og skuespillerne oppfører seg også der etter. Og selv musikken får inntrykk av at dette er overdramatisk lek mer enn virkelighet på noe plan. Dette er så overdrevent og tilgjort at dette mangler sidestykke, nesten som man ser på en eldre tegnefilm der de onde er superskurker med fjes og grimaser det lyser slemt av. Og som om det ikke var nok ser skuespillerne så tilgjorte ut på håret at dette minner mer om en parodi enn slik virkeligheten er. Mange replikker skrikes mer eller mindre mot kameraet, og det gjør sitt til at dette blir slitsomt å se på.

Det hele varer i godt over to timer og det føltes alt for lenge. Nå er det ikke alle suksessfilmer som har så gode oppfølgere, men dette er litt krise. Historiefortellingen er svært forglemmelig og alt du likte med første film er gjemt bort i oppfølgeren. Dette er med andre ord en helt annen film i forhold, som ikke akkurat behandler fansen av Battle Royale med respekt. Filmen prøver litt å spille på å være en krigsfilm, men dette lykkes ikke og filmen ser mer ut som et actionspill mer enn real film. Ikke kommer vi tett på noen av rollefigurene heller. Og alle oppfører seg helt krakilske, med grimaser, fakter og skriker kjempehøyt når de dør.

Det er dog nok blod og vold i filmen, men du finner ingen gode scener. Og mye er på grunn av det elendige skuespillet som ødelegger absolutt all troverdighet i filmen. Og filmen ser også svært billig ut, i alle fall i slik den er laget. Det eneste lille lyspunktet er at Takeshi Kitano er med i filmen, men han er lite med og klarer ikke redde inntrykket alene. Dette filmmakkverket føles som totalt annerledes enn originalen. Originalregissør Kinji Fukasaku, startet på Battle Royale 2, men døde av porstatakreft i januar 2003 etter å bare ha filmet en scene med Takeshi Kitano, som er det lyspunktet jeg omtalte i sted. Og Kenta Fukasaku, som skrev manuset fullførte filmen som en tribute til faren, og det at Kenta debuterte som regissør med Battle Royale 2, er nok mye av grunnen til at dette feiler totalt.

Konklusjon
For min del var dette en real filmkalkun uten grenser. Battle Royale var en kjempefilm, og oppfølgeren en unødvendig voldsorgie skapt på usmakelig og billig vis. Oppfølgeren har mer vold, mer blod, dårlig skuespill og er seriøst dårlig satt sammen. Det er som om første film og andre film kommer fra to vidt forskjellige verdener. Hvis du likte første omgang, er det bedre å la være å se hva som ligger skjult i oppfølgeren og heller se om igjen originalen enn å pine seg gjennom dette vissvasset. Derfor har jeg advart deg, slik at du slipper å gå i samme fellen som meg. Og ikke er filmen bare dårlig, den er mer uengasjerende enn den verste b-film også. Med andre ord kan jeg ikke annet enn å gi en blank ener på terningen.