( - )

Handlingen fortsetter etter ekteparet Davis, fikk en mutantbaby i første film, men nå viser det seg at det blir født flere mutantbayer og de bruker alle sin tid på å hjelpe andre blivende foreldre til mutantbarn. De prøver å advare det kommende foreldreparet Jody og Eugene Scott om den enormt farlige trusselen og at de må drepe babyen sin og de andre ufødte mutante barna som blir født rundt om i landet. Men det er ikke enkelt å se slikt når man har babylykke, men etter hvert skjønner Jody og Eugene alvoret og innser at det at de blir lokkemat for sitt eget monsterbarn kanskje er eneste muligheten for å stoppe mutantenes dødelige herjinger...

It’s Alive Again er oppfølgeren til It’s Alive og er en amerikansk skrekkfilm fra 1978 skrevet, produsert og regissert av Larry Cohen. Det er samme mann som gav oss originalen. Jeg så den filmen for kort tid siden, men var ikke veldig imponert over hva den gav meg. Den var greit laget, men var litt for enkelt laget og det hele føltes litt hult til tross for noen friske valg i produksjonen av filmen som var kule for seg selv. Derfor var jeg spent på hva oppfølgeren kunne stille opp med.

Hovedrollene blir spilt av Frederic Forrest, kjent for mindre roller i gode filmer som Apokalypse Nå!, Avlyttingen og Falling Down og Kathleen Lloyd fra The Missouri Breaks. De spiller i grunnen ganske greit i filmen og gir litt dramafealing tilbake til filmen, men uansett så er det litt rart å ha alvor i en så rar film. Synes også at det er rart at store deler av filmen beveger seg på dramasegmentet, når filmens premiss er såpass useriøst og skrekkfilmrart at jeg ikke kjøper blandingen og synes dette føles litt lite sammenhengende som skrekkfilmverk. Synes med andre ord at filmen kunne tjent på å ikke være så fordømt seriøs.

Det varer og rekker før dramaet kommer til at babyen blir født. Det gjør at jeg kjeder meg litt i grunnen, for hva er vitsen med filmen når ikke babyen er løs. Selvfølgelig er den ‘i livet’ i magen, men det er bare en billig trøst, særlig når man forventer en real skrekkfilm, og en billig film mer i b-film-segmentet. Handlingen føles som sirup i filmen og det er vanskelig å forestille seg at fokuset på å ikke vise noe er det rette. Det artige med filmen er jo å se babyene i aksjon, ikke å høre folk snakke om dem. Så kan det være at det var et politisk budskap i filmen med at abort kan vurderes i større grad, men det er ikke det man tenker på når man ser dette.

Og når det er ca en halvtime igjen av filmen begynner selve filmen, men det er i mine øyne lovlig sent. Synes scenene med babyene og utformingen av dem er bedre i denne oppfølgeren. Liker bedre perspektivet vi ser babyene fra og måten de er skildret på i filmen. Og i denne filmen er det ikke bare en baby men flere som går løs og terroriserer de som de møter på sin vei. Vi ser også ting fra babyens øyne som i film nummer en i rekken, bare i oppdatert versjon.

Konklusjon
Filmen har sine øyeblikk, men det er for lite monsterbaby og for mye annet pjatt. Det er ikke det man vil se om man velger å se en slik film. Dette føltes som om regissøren forsøkte å lage et Oscardrama om drapsbabyer som gikk løs og terroriserte heftig og drepte. Eg liker effektene på babyene i filmen, men synes at babyene er for liten del av filmen. De begrenser seg til kanskje maks noen minutter med skjermtid i løpet av filmen. Det er latterlig lite, og hadde vært som å se en Alien-film der man ikke hadde følelsen av at romvesenet knapt fantes, og resten av filmen er skikkelig kjedelig og traust også.