Den nye overlegen, Doktor Edwards, ankommer mentalsykehuset. Etter hvert begynner de andre legene å ane om at noe ikke er som det skal med Edwards. Men hva konkret er det Edwards skjuler, eller skjuler han noe i det hele tatt? Du skal i alle fall få hele sannheten om hvem Edwards egentlig er og fremstår...

Filmen er regissert av Alfred Hitchcock, som er en av undertegnedes ynglingsregissører. Han lager ofte litt lignende filmer, men dette var i så måte en veldig annerledes Hitchcock-film. Dette er noe så spesielt som en psykologisk thriller. Vi får en reise inn i sinnet til Pecks rollefigur. Det blir en reise for å finne ut av hvem han egentlig er og hva som har skjedd med den ekte doktoren som er forsvunnet. Kan det være at han har noe med forsvinningen å gjøre, eller at han faktisk har drept Doktor Edwards.

Det tekniske er også ypperlig gjennomført i filmen. Fotoet i filmen er meget gjennomført i kjent Hitchcock-stil. Filmen føles svært klassisk utført i sort og hvitt. Filmmusikken er meget mektig med masse strykere, noen blåsere og fiolin i sentrum. Ingrid Bergman er ganske sjarmfull i filmen og Gregory Peck er perfekt som hennes kjekke motstykke. Den kuleste scenen i filmen er skapt av Salvatore Dali og er svært spesiell der vi får se hvordan minnene til hovedpersonen opererer når de skal prøve å løse mysteriumet. Dette er en merkelig scene med masse øyne og svært mesterlige scener som vi skjønner reflekterer de rare minnene som hovedpersonen bærer på.

Du får også en kjærlighetsaffære i filmen og i tillegg en utredning av den som gir seg ut for å være den anerkjente doktoren. Liker scenen når hovedpersonene kysser og så glir det over i dører som åpnes i hjernen til Bergmans rollefigur i en ganske så kul scene. Liker at det er mannen og ikke kvinnen som er den som er sinnsforvirret. Kvinnen er den sterke i filmen og prøver å lede mannen på rett vei. Liker den spøkelsesaktige sangen som spilles når personen i front har problemer. Scenen når hovedpersonen drikker alkohol er også svært fiffig utført der vi får se glasset bli tømt og ser alt gjennom bunnen på glasset.

Konklusjon
Dette er en veldig kompleks film reint historiemessig og Hitchcock har mange komponenter å sjonglere med samtidig. Filmen er interessant helt til det siste for å finne ut av hva som virkelig har skjedd i dette mysteriumet. Slutten er også meget fiffig og dette er en film som vokser veldig på seg etter å ha sett den. Det hele viser hvordan voldsomme drømmer kan ende i sinnsproblemer som inkluderer hukommelsestap, traumer og til og med mord. Filmen begynner litt rolig, men får mer og mer fart på maskineriet etter hvert. Og selv med en forenklet psykologi-komponent, blir dette svært så severdig. Med andre ord er dette en glemt Hitchcock-thriller som trenger å bli børstet støv av å bli sett av folket.