Vi møter Lisa. Hun er ute på tur og så går ting galt. Fryktelig galt! Hun våkner faktisk opp i en klaustrofobisk labyrint der hun må forsøke å holde seg i livet gjennom de mange farene og fellene i systemet. Det blir en lek hun ikke har råd til å tape og forsøker å komme seg ut av galskapen...

Filmen har en meget helstøpt start og dets start er svært forseggjort. Det hele begynner med samme type foto som i starten av Funny games med en bil som kjører gjennom svingete skogsveiene sett ovenfra, men mer høstpreget. Stemningen i bilen med de to som ikke kjenner hverandre er ganske mystisk. Hun haiker og han har dyp røst og ganske mystisk. Og etter at de hører på radioen i bilen at en morder går løs, slår han av radioen og så slår henne ut.

Dette minner en god del om Cubefilmene, bare mye mer klaustrofobisk. Du kan også si den minner litt om Saw-filmene også i mysteriumet og de mange fellene som må løses på tid, men Cube fra 1997 er nærmest i beskrivelsen av hva filmen går ut på. Men om du ikke liker å bruke mye tid på samme sted og ikke liker filmer som har lite plott å by på og mer er stemningen man får underveis, så er dette bare å styre unna. Filmen føles også litt ensporet til tider, og det er nok det de fleste holder mot den, uten at det er den største fremdriften, annet enn å få spenning i felle etter felle, satt etter hverandre.

Digger stemningen i filmen i det vår venn i jenta må prestere i den trange labyrinten full av feller. Hun er en hovedrollefigur du sympatiserer med. Hun har et vanlig utseende og er ikke så overtøff, ganske menneskelig og sliten og nedbrutt imens hun går igjennom labyrinten. Det blir en del nestenskadescener i det hovedpersonen klarer å unnslippe farene i akkurat siste øyeblikk. Det er også et mønster i labyrinten. Det kommer også noen tvister i filmen når det viser seg at hun ikke er alene i labyrinten på mer enn bare en måte.

Filmen er greit spennende. Filmen er meget godt gjennomført, men det er noen downperioder i filmen etter at vi skjønner litt av tegningen. Vi øyner til og med kanskje litt utenomjordisk eksistens i filmen underveis, jeg skal ikke si så mye mer om det, annet enn at dette har sitt å by på, og jo mindre man vet desto bedre.

Liker at vi er med på reisen hele veien og vet like lite som hovedrollefiguren til en hver tid, da vi opplever alt sammen med henne uten noen som helst forklaringer underveis. Det er også litt ekstra spennende når noen jager henne gjennom labyrinten. Du vet ikke alltid hvor dette tar veien. Slutten er også litt overraskende uten at jeg skal avsløre helt hva som skjer.

Konklusjon
Dette var en meget spenstig film som slår bra fra seg som thriller og grøsser med mystikk i. Det mangler dog det siste lille ekstra. Da likte jeg bedre The Cube fra 1997, men denne har absolutt sine stunder. Det mangler litt på noen av de dimensjonene som Cube gjorde bedre på den psykologiske spenningen og det at man fikk mer interaksjon og info i relasjonen mellom individene i labyrinten.

Stemningen er ganske guffen i Meander og det var den også i Cube, men scenografien var mer gjennomført i Cube, selv om Mender var visuelt pen å se på den også. Men om du ikke har sett The Cube, så se denne først som oppbygning og se Cube etterpå som rosinen i pølsa. Det som er sikkert er at dette er både skittent og gory nok til tider med små rom man må åle seg gjennom. Og Meander står også godt på egne bein, om mulig litt simpel i plottet i filmen for noen der ute som krever mer av slikt.