---

Ingress:

Vi skal til Oslo. Der skal vi stifte bekjentskap med tre par på forskjellige stadier i livet. Signe & Geir er omtrent 60 år, Jens & Line er 30 og Kristina & Philip er 16 år. Vi følger de tre forskjellige parene i sine stadier i forholdene. Jens og Line er har vært sammen i 11 år og de er sklidd mer fra hverandre, men rutinene binder dem sammen, men er det rett å holde sammen på de premissene. Det gjør at de ser seg om etter andre, men tør ikke si det til hverandre. De er alle tre i sine første forhold i livet og det er ikke bare, bare å starte på nytt, men livet må gå videre og det må kjærligheten også og det spennende å se hvordan alle klarer seg videre...

Anmeldelse:

Filmen åpner med en hjemmevideo der et par pynter juletreet og flørter med hverandre og ønsker oss god jul. Vi får da et godt bilde i starten på stor forelskelse der kjærligheten flyter og alt er bra, men det skal ikke vise seg å fortsette for alle... Ellers er filmmusikken et lett pianoslør over seg i starten og speiler godt kjærligheten og videre er musikken rolig og balansert i harmoni med innholdet. Preget på fotoet er litt dokumentarisk og det hele får et veldig friskt og ekte preg over seg.

Filmens konsept er i starten smidd i romantikkens lenker. Det er fokus på kjærlighet i filmen på flere hold. Vi får skildret forhold fra noen tenåringer, noen i 30-årene og noen i 60-årene. Men så kommer problemene. Vi får se at det ikke er så lett med kjærligheten. Er det alltid grønnere på den andre siden, eller skal man holde på den man har? Vi får se hvordan ting rakner og tar slutt, det de trodde var den store kjærligheten, smuldrer opp.

Regien og manuset er det Magnus Kjørrefjord (Co-regi fra Thor Lønning Aarrestad) som står for. Han spiller også den mannen i forholdet på 30 år. Liker hvordan Magnus har fått stoffet til å flyte. Kjærlighetsscenene er ganske bra lagt opp. Det er også litt humor bakt inn i filmen, men dette er mest dramabasert og humoren er gjerne litt flau med medfølgende situasjoner som oppstår i forbindelse med å være i forhold eller ville gå ut av dem. Filmen er litt småmorsom innimellom og det er et okei manus i bunn, men det er mer å gå på i hvor lett alt i manuset og historien flyter til en hver tid.

Filmskaperne har gjort en god jobb med denne filmen. Jeg liker at entusiasmen med filmen smitter over på oss som ser. Det hele er enkelt laget, men likevel føles filmen ganske vellykket. Det gjør at man får litt godfølelse når man ser og undertegnede er imponert over det filmen klarer å stable på beina, og det helt uten noe filmstøtte og med kun beinhardt arbeid og mye stå-på-vilje. Så får det heller være at ikke alt er hundre prosent. Det kan man nesten ikke forvente av et slikt prosjekt heller.

Jeg liker skuespillet i filmen. Det er nedpå og dialogen flyter ganske bra. Det er flere kjente skuespillere på blokka som Sjur Vatne Brean fra Rådebank og Marianne Krogness fra Pelle Parafins Bøljeband. Marianne Krogness spiller en flau rolle som eldre forelsket dame som ler veldig mye av vitsene til en på jobben, men det er verre å ta det første steget. Hun er i et satt forhold til sin ektemann, og føler hun ikke er lykkelig med ham og de er vokst fra hverandre. Sjur Vatne Brean og Andrea Nesttun Sunde spiller det yngste paret og de skaper en naturlig atmosfære i sine roller. Resten av gjengen gjør fine roller og spesielt likte jeg Lars Steinar Sørbø i sin rolle som en artig og energisk 57-åring. Ellers er Anne Cecilie Ukkelberg og Magnus Kjørrefjord mye i fokus og leverer de også.

Konklusjon
Filmteamet har klart å skape en film som får oss seere med på notene. Liker manuset som for det meste henger bra sammen. De tre historiene vever seg i hverandre i en enkelt link. Skuespillet er overraskende bra. Det er dog noen scener som går litt 'over the top' i skuespillet, men det er heldigvis unntaket. For det meste fungerer dette helt etter hensikten, men filmen er best i starten på skuespill, og faller noe utover i de mer krevende partiene. Det synes jeg også filmen har en tendens til å følge den samme kurven med at starten er mest lovende, der glir ting meget godt, men utover i filmen er det noe mer rusk i maskineriet, men det er småplukk i det store bildet, fordi filmen er godt severdig og jeg synes at filmskaperne har jobbet iherdig med å få filmen trygt i havn. Det skal de ha en del ‘cred’ for å ha landet dette prosjektet på tørr grunn. Noen ideer er bedre enn andre i filmen, men jeg synes slutten er greit sydd sammen og alt i alt får du en fin totalpakke som ikke briljerer, men har noe sjarme og treffer innimellom spikeren på hodet og leverer en severdig film.

[ Dette er første norske spillefilmen som får premiere direkte på en norsk strømmetjeneste. Filmen blir tilgjengelig på Nettkino.no 2. september 2021. ]