( - )

Vi skal tilbake til Madrid i 1980. Der leter filmskaperen Enrique Goded etter materiale til sin neste spillefilm, i det hans gode venn Ignacio, som gikk på kostskole med Enrique på 1960-tallet, kommer på besøk. Ignacio har med seg en novelle som omhandler overgrep på kostskolen de begge gikk på da de var barn. Det kommer også frem at Ignacio har prøvd å presse overgriperen for penger. Men selv om Enrique ser potensialet i materialet om den vonde fortiden, begynner han å bakgrunnssjekke Ignacio, og da gjenstår det å sette sannheten på prøve...

Etter snakk til henne laget Pedro Almodovar denne solide filmen, på norsk oversatt til Dårlig oppdragelse. Vi følger et Spania noen år etter Francos død. Det er et mye mer løssluppent Spania vi blir vitne til med mer frie tøyler til å leve ut fantasier. Her får vi nok en skjev film med homoerotikk fra Pedro Almodovar. Vi får en fortelling om transvestitter, skuespillere, rusmisbrukere og homofile med mer. På kostskolen får vi en fortelling om både overgrep mot barn og forbudt homokjærlighet. Du får en del homoerotiske scener i filmen, som du nå er advart mot, om du ikke skulle like det.

Igjen får vi en fargerik film med kostymer og scenografi i det spenstige slaget i alle fall det som skal være 1980-tallet. Regien er solid og Almodovar klarer nok en gang å briljere med sin filmskaping, men selv om dette er vakkert skildret, så er innholdet ikke helt treffende for alle, og du får en film inn i tiden og en film som gjør det bra. Likevel er det ikke så lett å relatere seg til alt i historien. Og filmen har også sine tvister som gjør dette enda mer severdig og fiffig i historiefortellingen. Og det store spørsmålet er å finne ut av hvem som er hvem og hvor fiksjonen begynner og sannheten overtar og visa versa.

Filmen viser at alle ikke er rett frem. Bildene er innimellom svært vakre og fremstår som egne komposisjoner som taler for seg selv. Vi får også vakker guttesopransang og mange andre innslag av kunstneriske små detaljer som preger filmen. Men selv om filmen har mye, så mangler den noe for å nå opp til de store mesterverkene. Det holder ikke bare å lage en god film, man må også ha kraft i materialet også, og det har Almodovar nesten fått helt til. Jeg skulle bare ønske dette hadde mer interessant å by på i sammensetningen av historien.

Skuespillet i filmen er godt. Fele Martínez spiller en av hovedrollene som filmskaper og det gjør han bra. I tospann med ham finner vi ingen ringere enn wonderboyen Gael García Bernal, kjent fra filmer som Elskede Kjøtere, Og mora di også og Motorsykkeldagbøkene. Bernal spiller som vanlig stødig og er en fryd å se på med sin gutteaktige sjarme og store karisma som skuespiller. Også filmmusikken i filmen leverer og spiller godt på lag med bildet i filmen. Det skaper litt av en rytme og komposisjon sammen, som også skuespillet blir en del av.

Konklusjon
Dette er langt i fra slik du så for deg og lag på lag avsløres sannheten. Denne historien er ganske smart lagt opp, men likevel har filmen noe mer å gå på. Dette er oppe å lukter på Pedro Almodovars beste filmer, men ikke den aller beste i mine øyne, der er det ‘Snakk til Henne’ som fremdeles troner øverst og ‘Alt om min mor’ er også bedre.

For min del synes jeg ‘Dårlig oppdragelse’ roter det litt til for seg selv, den kunne vært en ypperlig thriller, men i stedet blir ikke dette spennende nok, stygt nok eller vakkert nok til å fenge meg 100 prosent. Og bort sett fra tvistene som innfrir, føles filmen ikke original nok og jeg hadde forventet mer av Almodovar på friskhetsskalaen enn dette.

Men i det store og det hele er filmen meget god, og det er ikke så mye å ta den på annet enn at den kan føles noe seig i lengden og med for lavt tempo for filmens beste. Med andre ord er potensialet der, men filmen mangler den siste lille touchen som kunne gjort den svært så fascinerende.