( - )

Angus MacGyver skal ut på eventyr. Denne gangen skal han prøve å finne den mytiske byen og sivilisasjonen, Atlantis. Han ‘teamer’ opp med en høyskoleprofessor og sammen må de prøve å holde unna for mange farlige problemer som et team med hensynsløse engelskmenn, samt en rekke eldgamle forbannelser, masse hemmeligheter og farlige vulkaner. Kappløpet er i gang og den som leder an er MacGyver med sine elleville og snartenkte ideer, med støtte av professoren som forer ham med historien som også er et viktig element for å finne Atlantis...

De fleste kjenner Macgyver, også de som ikke er gamle nok til å ha sett Macgyver, med egne øyne da serien hans gikk sin seiersgang på TV2 i Norge, tidlig på 1990-tallet. Den sympatiske helten, som ikke brukte våpen, men heller sine eksepsjonelle evner innen fysikk, kjemi og smarte ideer for å løse oppdrag som han møter på sin vei, er her tilbake i en film, som dog er ganske trashy og bærer preg om at det er TV-budsjett på den.

Det hele begynner litt rart og men heldigvis tar det bare 15 minutter før ting begynner å ligne på en standard McGyver episode med rømning fra et fangeområde med mange østeuropiske vakter. Du får blant annet den irritende professoren, som er ganske dårlig og alt for overentusiastisk spilt av Oliver Ford Davies, bedre kjent i en mindre liten rolle i Star Wars episode 1 til 3 som Guvernør Sio Bibble.

Alt er regissert av Michael Vejar, kjent for serieregi på serier som Babylon 5, RoboCop, X-Files, og The Incredible Hulk. Her lager han en eldre produksjon, som ser datert ut allerede. Klippene i filmen er svært enkle som når slag blir gitt så klippes det raskt videre, der vi ser slaget nært på og så videre helheten etterpå. Filmen er svært overspilt og det er bare Richard Dean Anderson som skinner mest i alle fall. Han er grei i hovedrollen som Macgyver.

Filmens handling er veldig episodisk film. Det er mye at de skal klare oppgave for så og klare en en helt ny oppgave hele tiden. Klippene mellom oppgavene er også ganske røffe og lange som om det har vært reklame da filmen gikk på TV eller noe. Humoren er litt enkel, men har også sin McGyverske sjarme, sammen med den typiske symfoniorkestermusikken fra episodene. En del av replikkene er ikke særlig gjennomtenkt formulert og virker litt kunstige.

Det blir en del voldsom historiefortelling som ikke er særlig troverdig. Jeg ler og humrer litt for meg selv når jeg ser dette, og mye på grunn av at filmen er litt ufrivillig morsom til tider. Det blir en del action mellom slagene av ymse slag, men liker best når McGyver må bruke de små grå for å løse praktiske oppgaver på snedig vis. Det er også den del scriptfeil i filmen som gjør at man kan plukke sammen hvordan dette har vært laget.

Dette minner en del om Indiana Jones, bare med McGyver og en professor i to forskjellige roller i stedet for Harrisons Fords klassiske rollefigur. Og gang på gang blir McGyver og de tatt på sengen etter at de gjør alt tenkearbeidet rundt å løse arkeologiske gåter for så å bli tatt til fange og de andre tar over arbeidet. Jeg synes de i det minste kunne hatt noen som holdt utkikk etter om de ikke var alene.

Konklusjon
Filmen er mer nostalgisk enn den er bra laget, men det er en del sjarme og konstruert spenning i materialet som er litt småfascinerende til tider. Det gjør at jeg ender opp så vidt under litt midt på treet, men dette er severdig og underholdende nok for dem som har sett TV-serien eller bare vil mimre litt tilbake i tid om hvordan man lagde TV-film før i tiden. Men denne filmen virker litt strekt ut og Macgyver er fremdeles best i serieformat som var enormt underholdende for sin tid. Det er ikke grenser for hva Macgyver kommer seg ut av i TV-filmen, men dette blir for skrudd til at jeg tror nok på det jeg ser, selv om produksjonen skal ha litt cred for forsøket.