( + )

Vi følger den unge mannen Caleb Colton som er fra en liten småby i USA. Han treffer på en attraktiv jente ved navn Mae og en gnist oppstår raskt mellom dem. Men hun viser seg å bære på en mørk hemmelighet. Og når hun biter ham i halsen, får det uante konsekvenser for ham og en helt ny verden med blod og mørke kommer til syne for ham. Det er også en del dystre karer som står i veien for forholdet mellom dem. Men blod er tykkere enn vann og når man først er bitt av basillen må man prøve å gjøre det beste ut av det...

Regien er ved Kathryn Bigelow, som er en kvinne med mange gode filmer på samvittigheten. Det er alt fra Oscarfilmer som Zero Dark Thirty og The Hurt Locker til andre kule verk fra 1990-tallet som Point Break og Strange Days. Begge de sistnevnte var kule filmer for sin tid og Point Break var en film som jeg husker godt fra da jeg så den tenårene. Near Dark begynner med at solen går ned og så kommer mørket. Digger fotoarbeidet i filmen. Det er noe man ligger merke til med en gang, og setter litt standarden for filmen sammen med den hyppige, men behagelige klippen. Det gjør dette interessant å se på fra første stund. Musikken er også med på å sette en helt spesiell stemning for filmen. Du får litt 'speisa' synthmusikk som er skikkelig fett på lydsporet. Litt i samme sporet som TV-serien Twin Peaks av David Lynch og lignende.

Det er flere kjente fjes og skuespillere med i filmen i alt fra Lance Henriksen, Bill Paxton til B-film-skuespilleren Tim Thomerson (Trancers-filmene). Rollefigurene i front er kule å se på og har en del for seg i filmen. Looken på dem er veldig 1980-talls men uten de mest vanlige puddelkrøllene. I alle fall er krøllefaktoren roet litt ned i starten, men håret krøller seg mer og mer til utover i filmen og 1980-tallet kommer mer og mer på besøk i filmen. Litt kult at Aliens går på en av kinoene hovedrollefiguren går forbi. Og regissøren av Aliens har også vært sammen med regissøren av denne filmen, Kathryn Bigelow.

Det er mange klinescener i filmen. Dette begynner som en litt spesiell kjærlighetsfilm, før kysset utvikler seg til å bli overført til et bitt på halsen. Og derfra og inn skjønner vi at dette er en vampyrfilm. Dette er mørkere og ikke like lett i stemningen som Lost Boys, for å nevne en annen kul film fra samme æra som kan minne litt om denne. Filmen er både mørk og dyster med en kul atmosfære. Og selv om alt går litt sakte fremover har dette et behagelig tempo og en skikkelig gromfilm-fealing over det hele.

Regien i filmen er meget god, så får det heller være at manuset kunne vært bedre. Ellers er konseptet ganske ok, det vil si vampyrproblematikk med litt action. Men samtidig blir dette også skrudd mer til og du får skuespill som er mer far out i mer typisk ond ‘bad-guy’-stil. Liker det filmaktige fokuset i filmen som danner et perfekt bakteppe for handlingen. Det eneste jeg har å holde mot filmen er at den er mye bedre fortalt enn den er spennende og intens. Føler rett og slett historien i filmen kommer litt i andre rekke og vi blir heller med å observerer mer og dykker inn og ut av den unike stemningen som ligger å trykker over filmen og gjør den ytterst kul.

Konklusjon
Hvis du liker 1980-tallsfilmer og likte Lost Boys er dette noe du bør prøve deg på. Dette er ganske vellykket laget med stemning til tusen og en helt unik atmosfære. Føler også at dette er en litt glemt og undervurdert vampyrfilm som bør børstes støv av. Filmen ser også meget kul ut og er drivende godt laget. Det hele drar seg litt mer og blir mer og mer potent utover, etter hvert som den tar av. Og da blir den mer og mer 'Lost Boys'-aktig med slemme vampyrer i lærjakker med masse blod med på kjøpet. Det skal også nevnes at filmen gjorde det dårlig på kino, men at den fikk relativt gode kritikker av anmelderne og har siden vokst opp som en kultfilm verdt å merke seg.