( - )

Vi følger gjengen i ‘Mystery Inc.’, som har vært adskilt i to år før de alle kommer sammen igjen etter en invitasjon til Spooky Island. Da møtes Fred, Daphne, Shaggy, Velma og hunden Scooby. Der må de sette hodene i bløt for å løse et mysterium på øya. Det er nemlig en del skumle saker som foregår på øyen, i form av en del monstre og lignende som kommer frem når gjengen er i aksjon. Og da er kvikke hoder lure, eller bare naiv dumskap som Shaggy og Scooby står for...

Jeg husker jeg så på tegnefilmserien da jeg var barn og denne filmen klarer å vekke frem gamle minner. Synes filmskaperne har vært gode på å fange rollefigurene fra serien på en ganske grei måte. I alle fall er gjenkjennelsesfaktoren ganske solid, selv om filmen føles litt voldsom og alt for tilgjort til å fungere på et høyere plan. Noen ganger føles filmen som en blanding mellom en barneserie som Hanna Montana og en crazy komedie med enkleste form for humor.

Filmen er basert på TV-serien om Scooby-Doo, skapt av William Hanna og Joseph Barbera. Filmen er svært tegnefilmaktig i både slapstickhumor og måten alt er sydd sammen på. Hunden Scoby Doo er en animert rollefigur og det er både på godt og ondt. Det skaper jo mer tegnefilmfølelse over filmen og hunden er jo veldig over the top på alle mulige vis, og det gjør at dette ikke kunne vært laget på andre måter, selv om dataanimasjonen av hunden kunne vært langt bedre laget. Og som i tegneserien handler dette om spøkelser og annet skummelt, men i en veldig rolig og lite skummel innpakning.

Det er humoren som står i sentrum og den er ganske banal i alt fra hunden som snakker, kler seg ut og til pumping og raping og annet som barn mer liker av humorinnpakning. Og filmen er jo nesten litt for mye til tider og det kan gjøre dette til ganske slitsomt om man ikke er klar for pakken man får. Men om du skal ha noen som helst utbytte av filmen, så er det best å ta filmen for det den er på filmens egne premisser. For dette er slik at man vet hva man får, i alle fall om man har sett tegnefilmene.

Historien i filmen er ganske vill og over alt. Dette blir noen ganger for enkelt, men så er nok dette mest ymtet på barn. Slutten blir også noe i det letteste slaget og det er ikke så mye overraskelser i filmen, i alle fall ikke som man ikke lukter komme før de åpenbarer seg. Effektene er ikke allverdens i filmen og får dette til å se veldig utdatert ut. Og det til tross for at filmen er laget i Hollywood tilbake i 2002. Du blir nesten litt sjøsjuk av enkelte av effektene. Det blir for mye lys og glorete effekter.

Filmens cast er preget av noen store navn og mye listefyll. Jeg sier dog ikke at rollene er dårlig castet, man bare at de ikke er ganske solide skuespillere, men gjør rollene sine godt etter hensikten. Særlig er Matthew Lillard ganske passende i sin rolle og gjør mye av filmen. Av de mer kjente navnene er Sarah Michelle Gellar som er mest fremtredende. Ellers gjør Pamela Andersson en mindre rolle i filmen og Rowan Atkinson er med på å skape litt gøyal komikk han også.

Konklusjon
Alt i alt føles dette bare helt ok. Filmen får meg til å le enkelte plasser, men i det store og det hele føles filmen for lang, og det for en film som bare er under 90 minutter lang. Men filmen passer nok best for barn i øvre barneskolealder. Det blir rett og slett for mye visuell slapstickhumor som blir til stadighet gloret til av lyseffekter som jeg blir så grenseløst lei av. Det hele føles nesten som en karusell i hodet til tider, men jeg klarte fint å se filmen og ender på en svak treer. For det voksne publikum er nok dette mest ymtet på fansen av serien, og ikke så mye mer enn det.