( - )

Vi følger Brad Majors og Janet Weiss. De er nyfolovet og er ute på kjøretur. Men da de punkterer, prøver de å finne en telefon for å ringe etter hjelp på et slott de finner i nærheten. På slottet finner de en rekke snåle folk som holder en årlig konvensjon. Blant gjestene finner vi Dr. Frank-N-Furter, Riff Raff og Magenta i tillegg til en rekke andre som er på konvensjonen. Doktor Frank hevder å ha oppdaget selve ‘hemmeligheten til livet’ og vekker til live Rocky og sammen med et romvesen fra planeten Transsexual får Brad og Janet noe av sitt livs rareste opplevelser på slottet...

Alt begynner med en rød leppe som synger på svart skjerm. Skiltene forteller at du kan komme inn på egen risiko i det snåle slottet. Du får også en rar forteller som stykker opp filmen noe. Og de du møter på slottet er både lettkledde og de er for det meste homofile. Denne absurde blandingen av saker og ting i samme film føles faktisk ganske friskt og svært snålt på samme vis. Det er nok mye av grunnen til at denne filmen føles såpass annerledes og kul å se.

Filmen er basert på den britiske musikalen The Rocky Horror Show fra 1973, og filmen er laget av de samme folka bak musikalen, der Richard O'Brien og Jim Sharman skrev manus og Sharman hadde regien. Men til tross for at musikalen gjorde det bra på teater, så floppet filmen, men er siden blitt en real kultfilmklassiker av de sjeldne. Og bildet på filmen er faktisk meget skarpt og fint, selv om den er laget på midten av 1970-tallet

Du får en veldig skrudd Grease-lignende undertøysmusikal med homoerotiske undertoner. Dette er veldig syrete, og det er ikke så mye handling i filmen. Sangene er både gøyale og fengende på samme tid. Dette er en spesiell musikal, med mange utrolig kule sanger. Du får ganske artig humor i sangfremførelsene fra første stund med en utrolig bisarr gjeng. Filmen inneholder en ganske rar blanding av herlig musikk, litt sci-fi, seksuelle innslag som også spiller på en del homofilt innhold og samt bittelitt skrekk oppi det hele. Men tross alle innslag så er ikke dette så drøyt at det er høy aldersgrense.

Skuespillet er ganske ‘over the top’, men det passer godt inn i miksen. Alle skuespillerne gjør sitt beste for å etterstrebe innlevelsen som skal til for å skape den rette ‘feelingen’ på filmen. Tim Curry spiller en veldig kul rolle i filmen som Frank-N-Furter, og han gjør veldig mye av filmen i sin homoerotiske tolkning av denne tivilsomme rollefiguren. Ellers medvirker også andre kjente navn som Susan Sarandon, Barry Bostwick og Meat Loaf.

Konklusjon
Alt i alt synes jeg dette er å applaudere på den absurde toppskalaen. Dette tør å være annerledes og gi oss noe ingen visste de ville ha. Filmen er ganske fengende på et vis og fascinerende satt sammen. Og for oss filmnerder finnes det også litt referanser som blant annet til Frankensteins brud. Det skapes mange inntrykk underveis, og sangene er fete og godt skrevet av Richard O'Brien. Alt dette gjør Rocky Horror Picture Show til litt av en joker som man sikkert enten hater eller elsker for de samme aspektene. Om du vil se noe litt skrudd til så er Rocky Horror Picture Show virkelig å anbefale, men hver forberedt på at du får mye inntrykk som kan sette seg på hjernen i både innhold, sang og musikk.