( + )

Etter at et uerstattelig julearveods blir stjålet, må Margaret og Stacy, som ser helt like ut som to dråper vann, be den rampete Fiona som også ser lik ut som dem, om hjelp til å løse mysteriet om hvem som har stjålet arvegodset og få det trygt tilbake så julefreden kan senke seg igjen. Og dette blir en oppgave som byr på store utfordringer, intriger og mange forviklinger for de søte trippeltgjengerne...

Dette er den tredje filmen i serien skapt av Netflix om Prinsessen og Dobbeltgjengeren. Netflix har skapt noen julefilmserier og dette er en av dem, sammen med The Christmas Chronicles og Juleprinsen. Denne filmserien er nok en erstatter for Juleprinsen som kjørte seg litt fast, og derfor ble Dobbeltgjengeren og Prinsessen en grei måte å lage noe nytt på i Royal stil med jul i. Tredje film er på ingen måte noen innovativ film i serien og følger en fallende trend som begynte allerede i andre film, selv om dette klarer seg ok i julefilmarsenalet.

Filmen befinner seg sjangermessig litt i skjæringspunktet mellom drama som hovedkomponent, men med litt småflau humor og med romantiske krusninger i juleeventyret. Humoren er av det litt småplumpe slaget, der man småhumrer mer enn å le, men mest av alt synes jeg dette har mye overskuespilleri. Skulle gjerne sett at dette hadde mer å engasjere seg i, selv om filmen er koselig på sitt enkle plan. Filmen prøver å by opp til litt dans med dobbeltgjengere, selv om det dessverre minner mer om melking av et tynt konsept, heller enn en smart oppfølger.

Prinsessen og Dobbeltgjengerfilmene har ikke bydd på allverdens av underholdning, men det er likevel litt koselig nå i julestriden å få litt fin julestemning og og drømme seg litt bort med juleeventyr. Det er mye julestemning i filmen med både musikken og all julepynten. Du får en mengde julelys, pynt med de rette julefargene i form av kuler, samt juletrær og selvsagt er det julestjerner også. I tillegg kommer snø og is, som gjør dette til en film som er ganske så koselig på det tradisjonelle stemningsplanet i julens rette ånd.

Selve plottet er ganske lite oppfinnsomt og jeg kjøper virkelig ikke det filmen gir meg, men det viktigste er nok for mange at man får litt nostalgi i at man kjenner rollefigurene fra de foregående årene og kjenner litt på stemningen man hadde de forrige julene man så filmene. Og om du ikke trodde det kunne bli mer kluss i dette royale juleuniverset, så må du tro om igjen.

Dessverre er filmens historie ikke bedre enn en gjennomsnittlig ungdomsskolestil, og alt som skjer blir veldig opplagt med få eller ingen tvister du ikke skjønner komme. Det blir også en del klipping og ‘eldre’ kameravinkler for å skape illusjonen om at det er snakk om trippeltgjengere som alle spilles av en og samme skuespiller. Og du får som regel ikke se rollefigurene i samme bilde forfra ofte.

Underholdningen er litt simpel, men likevel prøver filmskaperne å spille på noen underholdninsstrenger i tillegg til det vanlige julete gjennom musikk og steming. Denne gangen får du blant annet litt Mission Impossible stil på filmen med laserne som minner om scenen fra Entrapment fra 1999, bare med grønne laserstråler. Og rollefiguren Fiona som vi ble kjent med i forrige film skifter litt beite fra ond isprinsesse til en vi faktisk heier på og er sentral i denne tredje filmen også. Og alle de tre like rollefigurene må spille hverandres rolle om hverandre.

Konklusjon
Alt i alt føler jeg filmen har en del mer å gå på, selv om julefilm. Dette er nok litt under par og det er mange andre julefilmer jeg heller setter på enn denne. Men om du ble bergtatt av de to foregående filmene om Prinsessen og Dobbeltgjengeren, så er dette helt grei skuring, men dette blir aldri noen klassiker på noen måte. Synes dette fremstår mer som en TV-film litt i Halmark-land enn som en film som faktisk kunne endt opp på en kino nær deg. Med andre ord, blir dette litt nødunderholdning for min del. En del av det du får er ganske glissent på flere punkter, selv om filmen har noe julestemning å spille på. Derfor klarer jeg ikke helt å omfavne filmen og gir samme karakter som den nye Hjemme Alene-filmen: ‘Home Sweet Home Alone’, selv om de to er meget forskjellige, så er de litt lik kvalitetsmessig selv om Hjemme Alene 6 er morsommere, så er den like flau på sitt verste som Prinsessen og dobbeltgjengeren 3.

[ Filmen kan streames på Netflix ]