Vi følger Lane og hans to kamerater, Lennie og Jelly. De tre deler celle i Huntleigh fengsel. Guvernøren gir fangene i fengselet mye spillerom og lar med letthet andre komme på besøk i fengselet. Det utnytter trioen som lar den kriminelle makker Soapy, som sier han er prest, komme på besøk bak murene. Soapy kommer med en vanvittig plan om å rømme fra fengselet en dag før de slipper ut for så å stjele 2 millioner pund og så komme seg inn i fengselet igjen for å ha det perfekte alibi. Så spørs det om planen lykkes? Det er i alle fall mange skjær i sjøen...

Alt er skapt i sort-hvitt og er en lystig komedie i god gammel stil skapt med sjarme og varme. Plottet i filmen er ganske greit i grunnen. Det er ikke skapt av genier, men for sin tid er plottet passe kreativt og passende den komiske vrien i filmen. Vi får en fortelling om notoriske kriminelle fengselsfugler som alltid prøver lykken for å bli rik på lettstjålne penger. Igjen får vi en film der ranere skal prøve å begå det ‘perfekte ran’. Det var ofte lett å stjele mye penger før i tiden, men å komme unna med det, var en del verre, men der vet denne filmens kriminelle råd, noe i samme gaten som Hitchcocks Strangers on a Trains rollefigurer tenker om mord med alibi bare med ran.

Dette er ikke den største filmen reint filmteknisk, men den er likevel ikke så dårlig laget med fin regi av Robert Day, som var en aktiv regissør på slutten av 1950-tallet og begynnelsen på sekstitallet, før han beveget seg mer over i TV-formatet, som så mange andre regissører som ikke slo an med de største klassikerne. Likevel er dette en fornøyelig film med mye fokus på komikken i en real fengselsfilm med gode skuespillere med Peter Sellers som det store trekkplasteret. Sellers spiller en typisk rolle i så måte og passer solid inn i filmen med sitt typiske komiske fjes som passer en film som dette som fot i hose.

Vi får en beretning om noen ‘heldige’ fanger som lever et slaraffenliv i sine fengselsceller med alt de trenger og behager smuglet inn i stort monn. Vi snakker morgenaviser, mat og konjakk levert hver eneste dag. Rollefigurene er ganske dristige og gjør mye ut av seg når de skal ut å ‘røve’. Det er en taktikk som lett kan straffe seg, særlig når de ler av lovens lange arm rett opp i fjeset i det de slipper unna. Og denne herlige frekkheten på rollefigurene preger komedien og dens lystige preg.

Konklusjon
Filmen er ikke den aller morsomste, men har helt klart sine øyeblikk der den glimter skikkelig til. Selve konseptet er ganske greit gjennomført og med gode komedieskuespillertakter hos ‘castet’, der Peter Sellers viser seg frem i rollene før storfilmene Pink Panther og Dr. Strangelove. Det er også svært morsomt når den ene rollefigurens mor er skuffet fordi sønnen ikke rømte når han kunne. Filmen står oppført som en klassiker på Netflix, men selv om filmen har en del å fare med, ser dette mer klassisk ut enn det er i praksis. Det fordi filmen mer er som litt obskur å regne og ikke har fått helt den store berømmelsen. Men til tross for dette får filmen virkelig godkjent og er et must for Peter Sellersfans.

[ I skrivende stund kan filmen streames på Netflix ]