( + )

Vi følger den Rose Da Silva, som er ute etter en kur mot datterens mystiske sykdom. Hun er meget desperat og bestemmer seg for å besøke Silent Hill som datteren snakker i søvne om. Ektemannen Christopher synes ikke det er en god ide, men Rose tenker at den mystiske byen kan romme svarene på hva det er som feiler datteren deres…

Filmen bygger på et dataspill med samme navn som filmen fra 1999, laget av spillselskapet Konami. Jeg har ikke spilt dataspillet, men kjenner til spillserien som ble ganske så populær med spøkelsesbyen Silent Hill. Filmen begynner litt rolig og tamt. Den har en del stemninger som er litt skumle, men filmen klarer ikke helt å bygge opp med musikk og atmosfære alene. Det er heller ikke mye dialog i filmen og den føltes med det litt naken. Dermed er det opp til oss å 'connecte' med det vi ser og det sparsomme vi hører.

Når flyalarmen går og moren går ned under bakken blir det litt spooky med mørke rundt oss. Da kan farene komme fra alle steder, rett ut av mørket. Når spøkelsene kommer mot henne i mørket føles filmen faktisk ganske skummel. De er formet som brennende barneskapninger med skremmende utseende. De er åpenbart skapt med dataeffekter og de skifter litt form i det de kommer mot oss.

Denne moren som er ute å konstant leter etter datteren sin virker å være helt ute. Hun oppfører seg helt rart, nesten som hun er mer del av et dataspill enn på film. Nå er det nok kanskje litt stressende å være delaktig i at datteren er borte, men når hun åpenbart ser masse rare ting og får skremmende inntrykk, så reagerer hun helt urasjonelt på alt hun opplever. Synes heller ikke skuespillet er særlig overbevisende på dette punktet heller. Det er mer ute enn seriøst.

Det blir mye barnegråt i det fjerne som hele veien lurer i kulissene og dette er nok ting man kjenner igjen fra typiske dataspill. Det er noe kult i filmen også, men det blir ikke god nok helhet i verket. Noen skapninger er mer udefinerbare som konturer av kropper som slynger og blør fra seg syre ut av kroppen. Det er dog noe variasjon i hva vi blir tilbudt, men jeg ble likevel ikke helt investert i det jeg fikk.

Filmen er bygget opp litt som et mystyerium der man stadig får vite mer om hva som egentlig foregår. Det er også en litt dataspillaktig 'fealing' over filmen, men jeg synes at filmen burde hatt bedre skuespill og bedre rollefigurer man knytter seg bedre til. Det hele føltes litt hult ut på det punktet med bare den dataskapte skrekken å støtte seg på. Det betyr nok at de som spilte dataspillet nok vil like dette bedre enn den jevne filmtitter.

Dette er som en blanding mellom noe som minner om første Resident Evil-film og litt i samme gaten som Dagon fra 2001 på noen punkter. Mot slutten snører dette seg til og filmen viser nye momenter i mysteriumet hele veien. Likevel er ikke dette noe jeg får skikkelig godfølelse av reint skrekkmessig. Men det er en grei film å se og den har en del å by på og er aldri kjedelig å se eller dårlig skapt.

Konklusjon
Som film er dette ikke helt det store. Du får dataeffekter som ikke er stort å skrive hjem om, samt en atmosfære som delvis glimter til, men ikke makter å bære filmen alene. Rollegalleriet er ikke sterkt nok og filmen blir litt mer dataspillaktig enn filmaktig, uten at det er noen fordel som bedrer filmen. Det er dog en god komponent med psykologisk horror i filmen, men inntrykket blir dessverre litt for tamt og du får ikke horror som engasjerer maks, selv om filmen er inne på noe til tider. Skulle ønske jeg hadde spilt dataspillet, for å se om det kunne bedret inntrykket mitt, men i det store og det hele er ikke filmen direkte dårlig, men heller litt over midt på treet. Det fordi filmen har sine lyspunkter og det er en del inntrykk man sitter igjen med etter filmen, så noe bra har den å komme med.

6 av 10