Vi følger Alan, som er på biltur med kona Jill og hennes to tenåringssønner. De drar på piknik ute i det fri. Plutselig kommer to voldelige menn mot dem raner dem og tvinger dem til å legge seg ned. Litt senere myrder de to mennene tenåringsønnene og bortfører Alan og kona. Gjennom natten venter et mareritt og det kommer frem fakta på bordet...

Filmen starter idyllisk med en tur innover en dal. En familie leiter etter egg og skal ha en hyggelig tur i skjønn natur. Men så møter de raskt på noen karer som begynner å bølle med dem og truer dem med våpen. Dette begynner som en blanding av Funny Games og en touch av Deliverance, men uten å følge noen av de filmene.

Regien er ved James Ashcroft. Fotoet i filmen er meget flott gjennomført med nydelige naturlokasjoner, og det er en bra start på maskineriet som 'slowes' mer og mer ned med den statiske bilturen, som dog prøves å piffe opp med en del voldelige innslag. Føler filmen har mer å gå på manusmessig, selv om det er noe skytts å komme med. Likevel blir dette for enkelt.

Filmen utspiller seg i bilturen hjem om natten. Derav tittelen på filmen. Filmen er lett å komme inn i og begynner bra. Vi kommer raskt i gang med thrilleren i filmen. Men når først bøllene tar over kontrollen, mister filmen litt av nerven også. Det er ikke alt det er så lett å bli klok på i filmen. Dette er i alle fall veldig voldelig. Mørke minner fra fortiden dukker opp på bilturen. Bøllene er skikkelig voldelige og dreper over en lav sko.

Konseptet er meget enkelt. Filmen føles ganske sakte i oppbyggingen. Filmen omhandler tortur og fæle saker, men likevel mangler filmen en direkte nerve. Dette er en veldig dramaaktig grøsser. Lydsporet på filmen er ganske eksperimentelt med mer industrielle lyder mer enn musikk. Du får også noe klassisk Edward Grieg-musikk i filmen. Filmen går seg litt fast med en gang bilturen begynner. Det blir noen spede forsøk på å skape spenning, men det blir alltid raskt slått ned slik at bøllene har kontroll.

Konklusjon
Filmen har ikke så mye å fare med og er ganske statisk i fremtoningen. Det er ikke mye skrekk i filmen annet enn at den er voldelig til tider. Dette føles som en blanding mellom funny Games og The Hitcher. Filmen feiler på å fremstå som verken thriller eller skrekk og blir bare en traust dramafilm i lengden. Det hele fortoner seg som innadvendt psykologisk skrekk. Jeg har litt problemer med å se hvem filmen er helt laget for. Dette er en typisk festivalgrøsser som egentlig er maskert som blodig drama du har sett før. Med andre ord får du et ganske lettvekt hevndrama, som du føler ikke tilfører noe nytt til bordet.

[ Filmen kan leies på Youtube, Google Play, SFanytime.com ]