Vi møter Yuri Orlov. Han er født i Ukraina under Sovjetunionen, men bor i New York. Livet har ikke vært lett for Yuri, men etter å ha blitt vitne til en brutal skuddveksling mellom ranere og den russiske mafiaen, tenker han at våpenhandel er noe han vil ta del i for å tjene penger. Alt starter på 1980-tallet, men det er ikke før Yuri får en avtale med en fæl diktator inn på 1990-tallet at Yuri får sitt store gjennombrudd i bransjen. Med det er Yuri blitt en som virkelig profiterer på krig, og vi får se medaljens bakside med alt det vonde våpen fører med seg…

Filmen åpner med at hovedrollefiguren snakker rett til kamera. Han sier at det er 550 millioner skytevåpen i omløp i verden. Det er ett våpen for hver 12. menneske på jorden. I tillegg lurer han på hvordan vi væpner de øvrige 11. Dette er en litt kynisk start på filmen, men likevel får det frem poenget om at krig er stor business. I introduksjonstekstene åpner det med produksjon av kuler på en våpenfabrikk der vi følger en kules vei fra produksjon til den blir klar og kommer inn et våpen og dreper et barn. Det er med en viss bismak man ser denne introduksjonen. Men det er bra det blir satt fokus på at våpen er stygge saker som faktisk tar liv, gjennom å gi oss livshistorien til en våpenhandler, som visstnok skal være basert på ekte hendelser, men det skal være basert på fem forskjellige våpenhandlere, som har blitt gjort om til en våpenhandlers historie i Lord of War.

Lord of War er en film jeg likte godt første gang jeg så den og har sett den noen ganger i tiden etter, men det er en del år siden jeg sist hvilte mine øyne på filmen. Det første som møter meg er at dette er en vellaget film i de fleste ledd. Regien er solid levert av Andrew Niccol, som er en regissør jeg ble kjent med gjennom Gattaca fra 1997, som er en litt undervurdert film i mine øyne. Videre har Niccol regissert mye filmer med kule konsepter, men dette er nok hans kanskje aller mest kjente film. Filmen har en ganske kul kameraføring også med både nærbilder og spissfindige kameravinkler som gjør filmen mer tøff og spenstig.

Skuespillet er godt i filmen og det samme kan sies om rollegalleriet. Nicolas Cage er en skuespiller som var på høyden da denne filmen kom ut, men som har falmet mye siden den gang. Men dette er faktisk en film som Nicolas Cage gjør seg godt i. Han spiller en person som ikke har noen skrupler i det å være våpenselger og det passer for Cage. Det skal jo da legges til at hovedpersonen bare selger en vare han er god til å selge og ikke trykker på avtrekkeren. Andre skuespillere som du også legger merke til i filmen er Oscarvinner Jared Leto, Ian Holm fra Ringenes Herre, Donald Sutherland og Ethan Hawke fra Boyhood.

Filmen er full med humor om hvor mye man tjener på krig og våpenhandel. Det blir til og med vitset om hvorfor Yuri ikke solgte våpen til Osama Bin Laden, det er ikke på grunn av moralske aspekter, men heller fordi Bin Laden var dårlig med å betale for seg. Og det er denne sviende humoren som er med på å stille filmen i lys av å bli en annerledes krigsfilm som setter fokus på at salg av våpen er direkte dødelig for oss mennesker. Og at våpen som kommer på avveie er et stort problem, fordi da får de feile folka tak tak i våpen, og da blir det virkelig farlig. Men selv om filmen har en del humor i seg, så er filmen skildret på svært troverdig vis, noen ganger på en måte som minner om dokumentariske grep.

Filmskaperne forteller en god historie med mye nyanser og detaljer om både salgssiden og de skruppelløse karene som kjøper og bruker dem. Med andre ord er dette en svært smart, underholdende og tankevekkende film som virkelig får plantet budskapet om at våpen egentlig er gift. Og man vil alltid selge ‘gift’ så lenge man har kjøpere og hatet og forskjeller mellom oss mennesker får oss til å drepe hverandre. Filmen beveger seg hele veien på en knivegg og det er nok en grunn til at filmen ikke lot seg lage i Hollywood, fordi filmen har en del stikk til USA og deres utstrakte våpenbruk. Noen vil nok synes filmen blir blir for spekulativ, særlig siden hovedrollefiguren er så utstrakt farlig, frekk og freidig i sin kamp for å tjene store penger på våpensalg. Også de afrikanske landene får gjennomgå og andre lumske steder der våpen yngler. Vi får se korrupsjon og stjeling av våpen som blir solgt til bruk av barnesoldater og til folkemord generelt sett.

Konklusjon
Alt i alt er dette en film som gjør sine saker solid. Faktisk så solid at den fremstår som rein underholdning for mange, og det er nok dette syrlige stikket som kan være vanskelig å kjøpe for mange. Dette blir nesten som å se en reinspikka mafiafilm, som kanskje er det beste å sammenligne med, siden filmen ikke følger formelen til en ‘vanlig’ krigsfilm. Og selv om filmen skildrer masse alvorlige og triste skjebner, er dette alt annet enn depressivt skildret. Dette føles mer som mange mafiafilmer med fokus på rollefigurer og hvordan de gjør seg innenfor sin boble og sitt liv.

Humoren er meget mørk og for noen usmakelig til tider, men selv om filmen skildrer den mørke siden, så vil jeg si at dette er en viktig film som setter en dødelig bransje på dagsorden. Yuri er en tvers igjennom uspiselig kar som selv sier at det onde seirer når det gode er passivt, men han mener at det heller bør sies at det onde seirer (Punktum). Og nettopp denne lumske karen får meg til å tenke ekstra mye gjennom at slike personer som gir det onde i verden grobunn. Og selv om det er vanskelig å unngå krig, så bør man kjempe mer for fred enn krig i verden. Og filmens avsluttende ord er også mektige: ‘Ikke gå til krig! I alle fall ikke med deg selv!’.