( + )

Vi følger pilotene Hale og Deakins. De skal fly et radarusynlig bombefly på et militært øvingsoppdrag. De har også to kjernefysiske våpen om bord. Alt går etter planen, helt til Deakins forsøker å slippe atombombene i udetonert tilstand, for så å plukke dem opp senere og tjene gode penger på å selge dem. Hale prøver å stoppe Deakins, men blir skutt ut av flyet før bombene slippes. Deretter starter et kappløp mellom Deakins menn og militæret for å slå kloen i bombene først. Også Hale blander seg inn i kampen med en kvinne som jobber for naturparker…

Når militæret mister kjernefysiske våpen, sier filmen at det kalles: ‘Broken Arrow’, derav tittelen til filmen. Dette er en heidundrendes actionfilm som kom samme år som The Rock og var veldig inn i tiden. Riktignok har ikke ‘Broken Arrow’ holdt seg like godt i ettertid, men er en gøy film å se på mange måter. Likevel føles ikke filmen som særlig intens, og i alle fall ikke i starten, men så begynner det å bli veldig mye plutselig. Og når først actionen setter inn, så viser dette seg som en real actionfilm med høyt budsjett.

John Travolta er det store navnet på coveret for filmen, og han spiller igjen skurk på film, på samme måten som han har gjort i både ‘Face/Off’, ‘Swordfish’ og ‘Pulp Fiction’. Og selv om Travolta ser veldig snål ut med hjelm på, så spiller han sabla godt i filmen. Christian Slater, som var et større navn på rollelisten da filmen kom ut enn i dag, spiller den andre hovedrollen og passer godt inn i filmen. Du får også andre kjente fjes på blokka som fengselssjefen fra Frihetens Regn og Delroy Lindo fra Siderhusreglene.

Regien er ved selveste John Woo, som viser at han kan lage actionfilm med ‘Broken Arrow’, men filmen er ikke den beste i hans karriere, på langt nær, selv om filmen har mye typiske presentasjonsteknikker som Woo elsker å boltre seg med. Her får du hele actionpakken med mye eksplosjoner, roterende kamera og mye, mye mer. Filmen er interessant fortalt og halsbrekkende skildret, men likevel er ikke filmen så visuelt tiltrekkende, men selv om filmen ikke har de kuleste lokasjonene, er dette ganske greit i grunnen og jeg liker måten ting er lagt opp på.

En del av actionsekvensene er ganske så deilige og kule å se. Det gjør denne filmen ganske så severdig og lett å like, selv om den ikke har allverdens substans. Det gjør at man har et aldri så lite glis på munnen når rulleteksten setter inn. Det er også litt humor i filmen, som da hovedrollefigurene tråkker på en fortidsekskrementer i en scene, og tror han tråkker på en mine, som skal være humoren i situasjonen. Og selv om filmen er ganske godt laget, er det også en del som mangler for at dette skal bli en hit. Likevel er filmen ganske gjennomført gøy å se.

Konklusjon
Alt i alt er dette ganske grei skuring. Filmen har en del å spille på, men blir aldri helt på nivå med de største actionklassikerne, selv om dette virker svært påkostet i alle ledd. Derimot er ikke denne filmen så dum og litt undervurdert i actionøyemed, særlig om man senker forventningene litt og tar filmen for det den er. Dette er også lett underholdende så det holder og en skikkelig actionbombe av en film. Fikk litt samme 'fealing' som da jeg så Peacemaker for kort tilbake, bare at denne filmen føles enda litt bedre og enda showpreget å se. Troverdigheten i filmen er i liten og dette blir mer billig moro enn seriøst. Det hjelper også godt på å ha med John Travolta, som gjør filmen verdt å se, sammen med John Woo herlige regi, så får det heller være at manuset ikke er av det mest interessante slaget.