( - )

Vi følger den tøffe LouAnne Johnson. Hun har tidligere vært marinesoldat, men har nå skiftet beite til å bli engelsklærer. Hun får en jobb som lærer for noen ungdommer fra gettoen, og starter med snedige planer for hvordan hun skal få elevene til å bli interessert i faget heller enn problemene rundt seg. Hun sår frø på frø og får elevene til å endre syn på verden rundt dem gjennom både poesi og andre tekster. Det blir en tøff oppgave som skal endre både hennes og elevenes liv for alltid…

Filmen bygger på en sann historie hentet fra den biografiske romanen til den ekte LouAnne Johnson. Det hele er bygget opp som et ungdomsdrama om en ny lærer med store utfordringer og en klasse preget av støy, uro og hat i mellom grupperingene. Du får med andre ord beskrevet et flerkulturelt miljø med elever med spesielle utfordringer. Hun gir først opp men, så får hun en peptalk av en annen lærer om at hun må få klassens oppmerksomhet og da begynner hun å undervise om marinesoldater.

Alt speiler 1990-tallet på mange vis. Du får også en låt av Coolio med Gangster’s Paradise som åpningslåt for filmen, som nok er mer kjent i dag enn selve filmen. I front for filmen treffer vi Michelle Phiefer, som ble et populært navn på grunn av denne filmen. Hun spiller bra men filmen klarer ikke helt å dra dette helt ut. Regien er ved John N. Smith, som ikke er kjent for mye etter filmen som ble mer populær enn selve regikarrieren hans.

Dette er et drama om ungdom med problemer. Filmen har ikke mye moment i handlingen og er ikke særlig intens. Det hele minner en del om en tidlig versjon av Freedom Writers. Det er laget mange filmer om lærere med utfordringer. Også norsk film har en film lignende denne med filmen Respekt fra 2008, bare med elever som tar over for en manglende lærer, men med mange forskjellige elever med ulik bakgrunn.

Det ligger litt i kortene hvordan dette vil utvikle seg, som gjør at filmen blir litt forutsigbar, men innholdet er ganske interessant likevel og du får en film som er lett å engasjere for folket og ungdommen. Læreren er en skikkelig menneskekjenner og må bruke alt hun har av diplomatiske evner og ferdigheter for å prøve å samle massene.

Konklusjon
Filmen er ganske fornøyelig, med artig dialog til tross for mye trøbbel og oppstyr som skjer med elevene i hvordan de møter hverdagen. Men utover det har ikke dette mye å by på ut over noen små tvister eller skjær i sjøen. Filmen har ikke nok brodd og manuset føles ikke spennende nok til å virkelig engasjere. Likevel er dette en film som skaper noe debatt om skolesystemet for dem som faller utenfor de vanlige rammene og har mer utfordringer hjemme i miljøet sitt utenfor skolen. Det er dog lett å lese hvor filmen beveger seg, det gjør at dette mister litt av sin kraft, selv om du alltid heier på læreren i Michelle Phiefers skikkelse og ønsker at det skal gå bra for elevene som har trukket det beste loddet i livet.