---

Ingress:

Er den verdenen vi lever i virkelig, eller finnes det noe mer utenpå? Mr. Anderson blir satt overfor et valg nok en gang. Han kan følge den hvite kaninen og se hvor dypt hullet er, eller velge å ta den blå pillen og leve i ‘trygghet’ som slave for systemet. Thomas eller Neo, som han heter i The Matrix, vet allerede hva han skal velge. Vi blir med inn i dataverdenen, eller matrisen som det kalles. Det er en verden der alt er mulig også det umulige. Og agentene er ute etter Neo, Trinity og Morpeus, som nok en gang danner den harde kjernen i et system som er sikrere og enda mer farlig enn noen gang. Velkommen til The Matrix…

Anmeldelse:

Jeg er stor fan av den første Matrixfilmen og likte også noen av oppfølgerne tålelig godt, selv om de ikke ble helt det store oppfølgermessig. Derfor var jeg mildt sagt spent på om en Matrixoppfølger som kommer omtrent 20 etter den første skulle klare å tilføre noe til den sagaen. Det vil jeg vel si at den dessverre ikke gjorde. Heller ikke dette forsøket på å børste støv av en gammel klassikerserie, går helt hjem, og det er mange grunner til det. Jeg skal skissere en del av dem for deg i de kommende avsnittene.

Første blemme. Filmen er alt for lang. Den varer i 2 og en halv time, og det hadde vært kult nok det om filmen hadde noe å komme med, men den begynner å bli interessant først en og en halv time ut i filmen. Det er samme tid som en hel annen film i spilletid å vente. Og jeg synes heller ikke ‘forplay’ var noe å rope hurra for det heller. Det hele starter med noe action, før det flater ut til en Matrix-film på valium. Det blir mye snakk og utrolig lite action i starten.

Jeg liker heller ikke måten manuset er lagt opp på, der det spøker med tidligere Matrix-filmer og konseptene det skapte. Det blir spøking med ‘bullet time’ og alt som var kult med de foregående filmene. I tillegg føles humoren for det meste litt for masete, mer enn at den faktisk er morsom. Det blir også mye typiske klipp fra tidligere filmer, men det synes jeg heller ikke fungerte, fordi denne filmen var såpass annerledes. Filmen hadde et helt annet filter på seg og var mye mer klar i bildet, noe som jeg synes så plagsomt snålt ut for en slik film. Og det i seg selv gjorde at effektene så ekstra billige ut og det hele så ikke ut at det hørte helt sammen.

Filmen er regissert av Lana Wachowski, men manuset er ikke laget av noen av Wachowski-søsknene, og det merkes. Ikke det at de er så sykt flinke på det, bare at de ville gjort dette ganske annerledes. Fotoet er ikke bra i denne filmen, men det er ikke dårlig heller. Synes heller ikke at produskjonsdesignet var mye å skrive hjem om heller. Du får noe av de gamle Matrixkostymene og samt noe kampsportaction, men ingen ‘wow’-faktor over noe av det som trylles frem. Et annet moment med de foregående Matrixfilmene er musikken som var svært kul i samsvar med actionen. Men dette var nesten helt borte her og jeg følte ikke musikken spilte på lag med filmen som en Matrixfilm.

Skuespillerne Keanu Reeves, Carrie-Anne Moss og Jada Pinkett Smith repriser sine roller. Det er nesten det aller kuleste med denne filmen. Desverre synes jeg det er litt kjipt at Morpeus og Agent Smith har helt nye skuespillere og for å vise dette har de klippet inn bilder av de gamle modellene noen ganger før de viser de nye, så vi gamlefolka skal få med oss at de er nye. Dette fungerer utrolig dårlig og får meg litt ut av Matrix-fealingen. De nye skuespillerne var heller ikke stort å skrive hjem om og klarte ikke å bære filmen. Synes heller ikke at filmskaperne fikk mye ut av Keanu Reeves heller, som føltes litt misstilpass i filmen, og hadde ikke det rette actiondrivet, som vi husker ham for.

Men nå har jeg klaget mye, og filmen er ikke så dårlig i grunnen, men den er likevel skuffende for en som vokste opp med det som ble ‘Matrixgenerasjonen’. Det som var solid var enkelte actionsekvenser mot slutten av filmen. Der viser dette seg mer som en Matrixfilm, bare synd det begynte lovlig sent. Jeg kjøper filmen mest når den prøver å gå litt i de samme baner som de eldre filmene. Det nye fjaset hadde jeg ikke mye til overs for. Det var en okei tanke å skape Matrix som et dataspill som hovedpersonen jobbet med på ordentlig, men den delen der dette skal presenteres tar for lang tid og punkterer filmen.

Konklusjon
Om du ikke har sett de gamle Matrix-filmene, så er dette ikke stort å prøve seg på. Da kan du heller gjøre leksene og se i alle fall første film, som er noe av det ypperste innenfor sci-fi-action som finnes. Og det er rart så utrolig overlegen Matrix fra 1999 er til denne filmen på alle måter. Selv de dårligste scenene fra The Matrix fra 1999 er godt over nivået i denne oppfølgeren. Og med en verden og et konsept med så mange muligheter er det synd å se at dette er alt de har klart å hoste opp. Effektene ser ganske så mistilpasset ut og jeg skjønte hvorfor de prøver seg på en ny film, for å tjene penger, men synes ikke det var så god ide. Det er dog en god ting som kommer ut av dette og det er nok at mange vil børste støv av de eldre filmene og se kremen av en første film på nytt og også de helt ok oppfølgerne som selv de hadde mye mer drive enn det denne filmen gir. Men denne Matrix-oppfølgeren er en helt severdig film, og kanskje du synes den er bedre enn meg. Noe moro var det dog med filmen, og da særlig den siste timen kvikner det hele litt til, selv om den første timen var dryg.