( - )

I en liten by i New England under den iskalde vinteren i 1979, har fire eldre venner, bestående av forretningsmannen Ricky Hawthorne, advokat Sears James, doktor John Jaffrey og ordfører Edward Charles Wanderley, en uformell herreklubb som samles hver uke for å dele spøkelseshistorier. Edwards sønn David, faller fra en leilighet etter å ha sett en jente transformeres til et levende lik. Hans andre sønn, Don, kommer da hjem på Edwards anmodning. En tid etter Davids begravelse ser Edward ham gå gjennom byen under en snøstorm og følger ham til en bro, hvor han forsvinner. Edward roper til sin døde sønn, og ser plutselig en kvinnelig tilsynekomst og han faller i døden fra broen. I tvil om at faren begikk selvmord, finner Don de gjenværende tre vennene til faren og forteller dem en spøkelseshistorie for å bli med i klubben. Det blir starten på en rekke redselsfulle ting som skjer rundt klubbmedlemmene, som skjuler en mørk hemmelighet…

Dette er en skikkelig gammeldags spøkelseshistorie. Det hele begynner med skikkelig en stemningsskapende fortelling fortalt av en eldre mann. Det hele involverer en gravplass og en mann som skraper på innsiden av kisten. En annet sted ligger naken i sengen og sier hun er ham og viser seg som et lik når han snur henne. Da blir han så skremt at han faller ut gjennom vinduet. Og akkurat denne effekten, når den nakne mannen blir skremt ut gjennom vinduet så han faller ned mange etasjer og braser igjennom noen vindusruter på taket i første etasje, føles litt datert og du ser at det hele er ganske så fake, men det er likevel ganske kult laget med eldre effekter og stor oppfinnsomhet. Ellers er spøkelseseffektene ganske kule med råtne likansikt og lignende.

Jeg liker mye av det denne filmen gir meg. Det er mye mystikk i filmen og du vet ikke helt hva som foregår, annet enn at det har noe med et spøkelse å gjøre. Det er mye løse tråder som kastes mot i form av spøkelsesaktige fortellinger, men ting nøstes sammen med hovedpersonen vi følger som kjenner mannen som døde naken av fallet. Men en eldre kar som forteller spøkelseshistoriene er også nøstet inn i filmfortellingen sammen med to andre eldre herrer. Og alt blir fortalt i form av virkelighet, fortellinger og drømmer eller mareritt. Filmen føles noe rotete sydd sammen, men det går greit å pusle det meste sammen, selv om det tar lang tid før filmen kommer inn på hovedsporet annet enn at vi vet at noe ligger å ulmer i overflaten.

Regien er ved John Irvin, best kjent for å ha regissert krigsfilmen Hamburger Hill fra 1987. Ghost Story har mye mørke i bildet som passer godt til det spøkelsesmessige materialet. Det er en ganske mystisk filmmusikk gjennom det hele i en stemning som minner om en rekke Stephen King-filmmatiseringers musikk. Det hele er litt dystert i krysningspunktet mellom det man får i ‘Home Alone’-musikkarrangement og noe mer skrekkaktig. Dette er den siste filmen til Fred Astaire, Melvyn Douglas og Douglas Fairbanks Jr. De er alle tre store filmikoner for sin tid.

Konklusjon
Filmen er greit laget og gir deg en litt eldre type skrekkfilm, og det er noe jeg verdsetter litt. Likevel er ikke dette slik at det bare frigjør gromfilmskrekkfølelsen, til det er dette litt for varierende fortalt til å treffe blink hele veien. Men filmen har en del ved seg når den stormer som best, og mystikken er noe av det kuleste med filmen, så får det heller være at filmen er dårlig fortalt reint plotmessig. Alt er også litt todelt fortalt. Først finner vi det som skjer i nåtiden og så forklares alt med å servere fortidshistorien. Og den måten å gjøre det på, er både kult og litt irriterende på samme vis, da alt treges ned litt, men samtidig får man flere detaljer om det som har skjedd.