( + )

Vi skal besøke to brødre som avler de beste sauene på Island. Det er sterk konkurranse mellom de to bitre brødrene som er litt av noen stabukker og konkurransemonstre. Og da den ene av brødrene vinner en konkurranse for de beste værene på markedet, blir den andre av brødene veldig bitter. Og det viser seg også å være noe muffens, for vinnerværen er ganske så slapp og virker syk. Det får konsekvenser for hele dalen når det viser seg at det er skrapesjuke på gang. Det betyr slakt blir eneste løsning, men de to stabukkene av noen brødre, har mange triks i ermet og det går litt på helsen løs for dem begge…

Det er artig med de to konkurrentene. De to er brødre. Det er bare et halvt poeng som skilte dem i seieren om det store priskappløpet. De to går svært langt i å plage hverandre for å vinne. De skyter etter hverandre med hagle. Det går sterkt inn på bøndene når de må nødslakte sauene sine. Den ene av dem blir hentet av politiet fordi han ikke vil og den andre dreper sine egne sauer selv. Skrapesjuke får mildt sagt tragiske konsekvenser og de to brødrene feirer jul sammen ufrivillig for første gang på 40 år.

Regien er ved Grimur Hákonarson, som har virkelig skutt gullfuglen med denne særegne filmen. Det hele er som et postkort fra Island med det kule og særegne naturen og bondelandskapet. Det er mye til ettertanke i filmen og det er tid til noen poetiske drag i pausene. Filmen har mange veldig flotte landskapsbilder. Stemningen er litt dyster i filmen, og det kler den mørke humoren bra. Med andre ord er dette et helt produkt som gjør sine saker svært solid. Selv filmmusikken er litt trist og sørgmodig.

Galgenhumoren er ganske passende og en del av scenene er svært kostelige utført i alt sitt tragikomisk vis. Det blir det mange absurde øyeblikk av når den ene faller om og blir lagt i badekaret med varmt vann for å kvikne til igjen. Og da han gjør det, vandrer han naken rundt i huset med sin eldre kropp som en skjeggete julenisse med en del for mye kilo på kroppen.

Filmen har mange kule detaljer ved seg og dramaet utvikler seg i ganske interessant retning. Det gjør at filmen har mye kule kort på hånden, både på humor og historiefortelling. Og det er også noen kule tvister i filmen jeg ikke så komme. Det gjør dette til et svært fascinerende skue på flere vis. Filmen er også ganske spennende mot slutten, når dette tar en uventet vill vei.

Konklusjon
Dette tok meg virkelig med storm. Jeg trodde jeg visste hvor dette bar hen, men det er en del overraskelser på lur i sauefjøsene. Jo lenger ut i filmen du kommer, jo mer absurd og kult blir dette som filmverk. Hadde aldri trodd en film om to sauebønder kunne romme så mye dynamikk, stemning og visuelt filmakeri. Slutten er også ganske spesiell og skaper en god ende på visen. Med andre ord kan jeg virkelig anbefale denne filmen som representerer noe friskt innenfor sært og mørkt komediedrama. Liker at filmen både får oss med på notene og blir investert i rollefigurene og samt også at troverdigheten absolutt er til stede. Det skaper en del sterke scener også i det helt spesielle broderskapet med den medfølgende spliden.