Vi følger noen partyjenter som er med på alt. Alt sentreres rundt den aristokratiske og velstående franske Boudine-familien. De har flyttet til New Orleans på midten av 1800-tallet. Deres vakre yngste datter krysser veier med forloveden til dronningen av Louisiana Voodoo…

Filmen begynner rett på med partyjenter. Alt er tvers igjennom unaturlig. Vi treffer en farget spesiell fyr som spiller så irriterende dårlig at han må være fra en annen verden. Jentene er ganske så partytyper med veldig attityde. Vi kommer ikke tett på rollefigurene, men det føles på en måte litt kult det også, da vi føler vi blir med på en reise for å lære dem å kjenne og hva de står for. I starten går vi fra utested til utested.

Dette minner litt om både True Blood og samt også litt Wrong Turn i noen stunder. Det er ekstremt mye klisjeer i filmen. Filmen begynner ganske standard som film, men så begynner dette å ta mer og mer av. Og siden coveret på filmen lover vampyrer i tittelen, så skjønner vi jo hvor dette bærer hen, selv om det tar lang tid å komme helt dit. Jeg skjønner ikke helt alle handlingsmomentene, særlig når de unge jentene møter på en eldre random kar på byen og avtaler å møte ham kvelden etter.

Regien er ved Ashley Hamilton, som jeg er helt ukjent med som regissør. Synes ikke regien lykkes på noe særlig. Digger dog en fotoscene med en sol som leker i trærne ved sumpen med det blankstille vannet som speiler alt det vakre mot deg i litt fargeløst motiv i sort/hvitt bortsett fra solen som gir fargekontrasten. Klippen er også veldig kjapp og det er mye farger i bildet med et produksjonsdesign som ser ikke 100% prosent gjennomtenkt hele veien og føles litt tilfeldig enkelte steder. Det er mye bruk av håndholdt kamera som virrer en del. Noen av scenene er mer TV-seriekvalitet enn filmkvalitet.

Musikken er også litt for intens med veldig technobasert med innslag av trance og annet som går raskt i rocksjangeren. Skuespillet er gjennomført slett med noen unntak av noen som fungerer helt ok i filmen. Noen skuespillerøyeblikk er litt lattervekkende at de motvirker sin hensikt fra å skulle være skummel.

Filmen skal liksom være en vampyrfilm, men alt rundt vampyrer holder seg veldig i bakgrunnen, og det går faktisk uendelig lenge før vi ser den første vampyren viser sitt sanne jeg, og da er det bare veldig kort igjen av filmen. Det er mange rare ting som skjer i scener at jeg begynner å gi blanke i hva jeg egentlig er en del av.

Konklusjon
Du får en vampyrfilm uten at du merker at det er noe særlig vampyrer. Dette lyser lavkvalitets film lang vei. Filmen er helt ok å se reint underholdningsmessig, selv om dette er lattervekkende i all sin totale ufullkommenhet som gjør at filmen på sitt beste er inne på noe midt på treet. Dialogen er så utrolig kunstig og teit at dette blir ganske lattervekkende. Det hele underholder på sitt rare og cheesy vis.