|
Film: Cosa avete fatto a Solange? (1972)
Kategori: Mysterie, Thriller
Land: Italia, Vest-Tyskland
Regi: Massimo Dallamano
Spilletid: 103 min
Mediarating:
4.1 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Spennende italiensk mordmysterium
Publisert: [ 30. Januar 2022 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Etter å ha sett en stor kniv i en elv, finner en ung studine ut at hennes medstudiner er blitt drept med en lignende kniv presset inn mellom bekkenet sitt. Og i kjølvannet av dette dreper samme morder igjen og igjen. Vi blir vitne til en serie voldelige drap på en katolsk jenteskole i England hvor en ung student har forsvunnet. Hvem er morderen og hvordan henger alt sammen? |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner idyllisk med et kjærestepar i en robåt på elven på en solskinnsdag. I le av skyggen fra trærne kysser de og hun får med seg en kniv på bunnen av elven og blir oppskaket av det, og denne begivenheten rundt knivfunnet er det hele resten av filmen kretser rundt. Det hele er basert på romanen ‘The Clue of the New Pin’ fra 1923 av den britiske forfatteren Edgar Wallace. Filmen har svært lite forhold til romanen og det gjør at filmen stiller seg mer fritt disponert og kan ha en egen fortelling rundt det hele. Dette er en såkalt giallofilm. Det vil si en krimfilm fra italia med en rekke kjennetegn litt i slasherland med et medfølgende ‘hvem er morderen’-mysterium. Mest kjente filmer i gialloland (Tenebre og Deep Red) er fra filmskaperen Dario Argento, som er en mester på sjangeren. Filmen har noe nakenhet i seg i elskovsscener og lignende. Så dette er en blanding mellom grove mord, kjærlighet og å finne ut hvorfor all denne galskapen skjer med morderen med sorte hansker i sentrum for alle mordene. Regien er ved Massimo Dallamano, kjent for å ha fotografert Sergio Leones Dollartrilogi. What have you Done to Solange er en ganske annerledes film enn Leones westernfilmer, likevel er fotostilen litt lik. Vi snakker vakre naturmotiver, en del veksling mellom oversiktsfoto, nærbilder som viser mye ansikter og samt en del annen mer kunstnerisk og vakker skildring av det som foregår rundt historien. Og morderen er skildret med bare hendene foran kameraet som om vi ser ting fra morderens synspunkt. Filmmusikken er ved respektable Ennio Morricone, som gjør et solid musikkscore i en litt annen stil enn vi er vant med i hans westernfilmer, men likevel solide saker som skaper herlig giallomystikk i filmen. Men det blir også mer klassisk Morricone i de mer lyse kjærlighetsscenene. Konklusjon |
|||