| Logo
Anmeldelse av Red Static [ Punainen kohina ] - Film (2021)
Film: Punainen kohina (2021)
Kategori: Drama, Thriller
Land: Finland
Regi: Sami Pöyry
Spilletid: 88 min
Mediarating: 4 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (2 kritikker)



Anmeldelsen:

Visuelt flott og særegen finsk indiefilm

Publisert: [ 11. Februar 2022 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:

 ( + )

Ingress:

Alt åpner med en lysbildefremviser der Timo viser bilder fra barndommen og en rockekonsert. Han spiller inn en beskjed på kassett til sine barndomsvenner med en invitasjon om å komme på besøk til ham. Like etter kommer Jussi og Maiju på besøk til ham. Timo er en ensom mann som bor på landet, på gården sin. Timo har en plan som vil sjokkere alle som kjente ham og vil forandre livet deres for alltid…

Anmeldelse:

Rollefiguren Timo er det store trumfkortet i filmen. Han er kult spilt av Jari Manninen som har et utseende som kan minne om en finsk versjon av Klaus Kinski. Han har et utseende som ser ganske spesielt ut og han bærer filmen med sitt interessante og fengende skuespill. Timo elsker gården sin. Han er ganske så spesiell. Han er litt av en raring som er åpenbart syk av seg. Han føles også litt uberegnelig og du vet ikke helt hva som venter deg bak neste sving. Barndomsvennene er litt rar med Timo. Kvinnen Maiju er mer ydmyk mot ham, imens Jussi spøker og ler mer av Timo. Men det finnes flere der ute som Timo, som sliter med psykiske problemer som gjør at de føler seg i utakt med samfunnet.

Filmen er meget spesielt skrudd sammen. Det hele er ganske kunstnerisk med mye klipp og fiffige bildesammensetninger. Filmen dyrker det finske, med landsbygden og vi får til og med bli mer i saunaen. Du får en del aldeles vakre kameravinkler og foto. Selv trafikken blir nydelig fotografert i filmen. Kameravinklene er litt mystiske også der du ikke får helt avslørt hvem som er i bildet alltid, men likevel føler du at du blir litt kjent med rollefigurene. Landskapsbildene er vakre og også kassettene føles vakre foran linsen. Liker filmens lysbruk der det ofte er mindre lys i scenene og vi får likevel med oss det som foregår med skjær av farger i lyset i ny og ne.

Det blir mye samtaler i filmen. Det skjer litt lite i filmen, men likevel er stemningen til å ta å føle på. Filmen har mange kunstneriske fargesprakende og intense effekter, som er med på å dra oss bort fra det som skjer og inn i Timos verden av rare malerier og tanker. Filmen har en kul og mystisk atmosfære. Det blir også brukt Edvard Griegs Morgenstemning i filmen med sommerlyset i det de kjører av gårde. Musikken går fra klassisk musikk til mer mysteriemusikk med toner som ulmer i takt med handlingen.

Dette kan føles litt innadvendt for den jevne titter, men jeg må si jeg likte det jeg fikk og synes filmen var spennende og mystisk, selv om den gikk litt sakte frem. Dette har mange gode sider, men det er ikke alltid den ‘staker’ helt ut kursen slik man håper på. Men den visuelle stilen sitter langt bedre og løfter filmen litt opp fra det langsomme drivet. Dette har nesten et drømmende marerittpreg over seg til tider. Og kassettstemmen til Timo minner litt om den vi får hos Walter Kurtz i Apocalypse Now og stemningen er også litt lignende drømmende til tider, og blir det mer og mer etter hvert som filmen skrider fremover.


‘Red Static’ er en uavhengig film. Regien er ved Sami Pöyry, som har regissert prisbelønte kortfilmer, musikkvideoer og noen spillefilmer. Blant annet en eksperimentell spillefilm kalt Zomba di Mare fra 2014, og samt et romantisk drama kalt Moments som snart kommer ut. De to skuespillerne Olenius og Vilo, som spiller barndomsvennene til Timo, er også produsenter av filmen. De står bak den prisbelønte hillbilly grøsseren Tuftland fra 2017 og en kommende kunstløpthriller.

Konklusjon
Filmen ser ganske gritty ut og er mildt sagt også psykedelisk. Skuespillet er godt og filmen føles nesten litt Twin Peaks-aktig ut til tider i sin drømmeaktige stil. Synes dette hadde en del særpreg, men filmen er kanskje litt for kunstnerisk og arthauseaktig for den typiske mannen i gata som hungrer etter Hollywoodsatsinger med mer action og dataskapte effekter i fleng. Dette er dog ganske mer nedpå og filmen har en visuell profil jeg liker. Dette er en film som med letthet kunne vært en typisk festivalfilm og den tar opp et aktuelt tema rundt psykisk helse, som har kommet mer til dagen etter at flere har blitt isolert og alene gjennom pandemien.

[ Filmen er tilgjengelig på Bright Fame Channel (brightfamechannel.com) ]