( + )

Vi skal tilbake til den store gangstertiden da gutta virket fryktløse og bare de tøffeste gutta i gaten kom seg videre i livet. Det er en tid der mafiasjefene kjøper og bruker mengder av Tommy-guns. Og midt i dette gangstermiljøet møttes Sonny og Charlie Smith. De blir et team mot alle odds. De skal samarbeide om penger der Sonny får 51 prosent av pengene og 49 til Smith, med andre ord er Sonny den gatesmarte hjernen og Smith er bulldoseren. Og planen går ut på å bli tatt opp av mafiaen, og jobbe for dem, og resten finner du ut om du ser filmen…

Dette er en nok en actionkomedie av Bud Spencer, men uten Terrence Hill. I starten av filmen er det en annen frontrolle med Giuliano Gemma, men det viser seg raskt at ikke Gemma har like mye actionsjarme som Terrence Hill. Og kjemien mellom Spencer og Gemma er ikke like kul. Dessuten tar Bud Spencer mest skjermtid og er den store stjerna i filmen. Gemma er mer bare et pent fjes med et sleskt smil. Bud Spencer er langt yngre i denne filmen og er til og med litt kjekk han også, særlig i smoking og vannkjemmet hår.

Dette er en film som står i kampsportens og gangsternes tegn. Og filmen har mengder av forskjellig slåssing på menyen. Du får kampsportjapanere, Bud Spencer-slåssing, og ellers gangsterskyting og oppgjør. Vi får se 'wrestling' med Bud Spencer mot tre andre brytere. Gangsterne får også nok å stri med i slåssingen de også. Alt føles tidsriktig ut i alt fra gangsterne til biler, bygninger og interiør.

Dette går i alt i fra drama, humor til action i en snål blanding. Filmen er også noe lang til å være en slik film, det gjør at den mangler litt 'momentum' til tider. Humoren blir innimellom veldig krampaktig og noen ganger litt for mye å takle, selv om det meste er greit nok, med noen ting som gjør at en ler litt også. Humoren går ofte ut på at Gemma blir ydmyket av Bud Spencer. Frelsesarmeen får også gjennomgå i filmen i humorens tjeneste.

Mellom slagene er det masse humor som går på blant annet dårlige kampsportfilmer. Du får en scene der en mann ser for seg at Sonny tror han er en kampsportkar som løper mot en rekke motstandere og karateslår ned alle på rekke og rad i en syk hastighet så alle faller lett som bare det. Du får også se en kampsportkar som ber en elev om å angripe seg, og han sparker ham da i balla og det resulterer i at han faller ned og blir svært irritert.

Filmen er regissert Enzo Barboni, som har jobbet mye sammen med både Bud Spencer og Terrence Hill og laget noen av deres mest underholdende filmer. Dette er ganske greit laget som film, men er ikke like god på manussiden og har ikke like mye sjarme. Likevel er fotoarbeidet, lyden og effekter langt over det man vanligvis får i de mye mer tøysete filmene til Hill og Spencer som er laget i rikt monn. Fotoet har et bredt bilde og alt er festet til mer kvalitetsfilm med flere kameravinkler, oversiktsbilder, nærbilder, og mer kameraføring og til og med litt zoom til tider. Og musikken er lystig Olsenbandenaktig bandmusikk.

Konklusjon
Filmen er inne på noe til tider og fotoarbeidet er langt bedre enn forventet, men likevel mangler dette litt på gjennomføringen. Det er ikke mange nok poenger underveis i filmen. Liker måten Bud Spencer spiller på. Han har sjarme til tusen, men medskuespiller Giuliano Gemma fungerer ikke helt som forventet og det blir litt for synlig at Gemma skal fungere som en billig erstatning av Terrence Hill. Dette er jo en helt annen filmtype enn den man vanligvis finner Bud Spencer i. Dette er faktisk mye mer dramatisk og ikke fullt så lystig. Men selv om Spencer har et artig og karismatisk utseende er han ikke så flink skuespiller når han ikke får spille kun på humor og sjarme. Men han spiller sin vanlige rolle, bare at det føles som filmen bare går halvparten så raskt som vanlig og det merkes fordi dette holder ikke hele distansen. Derfor trekker jeg noe på underholdningen, som kunne vært bedre. Synes heller ikke blandingen mellom komedie, drama og action alltid føles helt vellykket. Dette er med andre ord ganske variabelt og derfor vanskelig å rulle terning på, men dette vakler litt mellom fire og fem på terningen, men siden jeg ikke er helt fornøyd så blir det tre med en pluss bak. Med andre ord er dette greit utført og er en severdig film på sitt beste og ellers også.