Vi møter Eliot Vance og Greg Wonder i et helt spesielt oppdrag. De skal dra til Rio i Brasil og hamle opp med en del skurker for en 1 million dollar hver pluss 500 tusen dollar om de gjennomfører oppdraget. Gutta skal være dobbeltgjengere for to finanskjendiser som trenger å få noen ut av veien uten at deres bedrifter tappes og deres liv ikke står i fare. Dette blir et oppgjør skurkene virkelig får bryne seg på…

Hele filmen starter med at bamsete Bud Spencers rollefigur Wonder spiller skjorta av alle på saksofon, tror han i alle fall i det talentspeidere headhunter ham. Det samme gjelder for Terrence Hills rollefigur Vance som er ute å flyr som stuntmann. Og på kontoret til headhunterne kommer de to sammen, men ikke på den måten de tror. Begge er like innbilske og når det viser seg at det ikke er for deres talent de er blitt plukket ut, men heller for utseende. De skal nemlig bli dobbeltgjengere til to rikinger Brasil.

Dette er den nest siste filmen for duoen for Terrence Hill og Bud Spencer. De har en helt egen måte å spille på, måte å levere action og humor på. Noe av det kule i disse filmene med både Terrence Hill og Bud Spencer, er måten de møtes på. De har en egen måte å tulle med hverandre og ikke fordra hverandre i starten før de alltid blir det dobbelt-teamet. Ellers er også slåssingen på plass i denne filmen. Begge er god til å gi et neveslag som den billige lydeffekten kommer etter hvert eneste knoke mot kinn eller annen kroppsdel.

Både Hill og Spencer er i storform i denne filmen og de spiller ganske bra. Manuset er ganske greit i filmen også, og dette er blant de beste filmene deres, selv om jeg personlig synes et par andre favoritter er litt bedre enn dette, men absolutt solid gjennomført av Hill og Spencer. Ellers blir det flying med primitive fly, svømmedrakt dykking i sjøen, en mengde slåssing i typisk ‘Spencer og Hill’-stil, karneval med heftig rumperisting fra jentene, gull, glitter og farger. Det er moro at Bud Spencer ikke gidder en gang å flytte på fingrene når han spiller saksofon og det brukes noe rask film i slåssingen for å skape mer actionfealing.

Filmen er regissert av Enzo Barboni, som er samme man som gav oss They Call Me Trinity, Trinity Is STILL My Name!, Crime Busters og To helskrudde agenter, som er mange av de beste filmene til Hill og Spencer. Også denne gangen leverer han en god forestilling og instruerer gutta godt. Scenene med de to dobbeltgjengerne i samme bilde er solid laget, uten å bli for billig. Musikken i filmen har mange kule sambarytmer og piffer opp stemningen til det fulle. Det gjør at vi får en film som virkelig leverer varene uten å ligne så veldig mye på de andre filmene til gutta i front. Med andre ord skiller filmen seg litt ut i mengden, men har likevel et Terrence Hill og Bud Spencer-stempel på seg.

Konklusjon
Dette leverer varene, selv finalen er ganske kul. Dette er dog ikke stor filmkunst, men likevel består filmen av mye sjarme og Bud Spencer og Terrence Hiller overbeviser oss nok en gang om at de har noe på det store lerretet å gjøre. De spiller også såpass annerledes som de to dobbeltgjengerne. Det skaper et lett gjenkjennelsesmoment i hvem som er hvem til en hver tid, også når de har samme klær på seg. Alt føles både spennende og underholdende på samme tid. Dette oser av sjarme og gøyhet i skjønn harmoni. Det gjør at jeg premierer dette med en god firer på terningen.