( + )

Alex er en ambisiøs skuespillerinne som får en jobb for å passe på et hus. Og midt opp i alt dette, finner hun kjærligheten med Mickey. Både Alex og Mickey er en annen enn den de utgir seg for. Etter hvert befinner hun seg i et katt-og-mus-lek med en en skruppelløs farlig mann…

Dette er litt ufrivillig morsomt til tider som da man ler litt når Slater gråter eller løper på en glassrute så hun faller på en sær komisk måte. Disse scenene drar deg litt ut av filmen. Musikken er også overklisjemessig og minner om det du kan få fra en rekke TV-serier på samme tid som dette kom ut. Filmens sjangere er oppgitt å være romantisk actionthriller, men dette er også veldig morsomt til tider også ler på litt rare steder. Synes ikke filmen er noe særlig spennende, fordi man hele veien ler på filmens vegne mer enn man trekkes inn i handlingen som for meg nesten ikke affiserte meg.

I front finner vi Helen Slater, som nok er mest kjent for å spille Supergirl i filmen fra 1984, som var en film jeg vokste opp med da jeg så den på 1990-tallet. I ‘House in the Hills’ spiller hun en Alex, som prøver seg som skuespiller. Hun er ganske yndig men har ikke helt toppskuespillertakter, selv om hun prøver å by på seg selv og viser en del hud og også blotter brystene sine. Michael Madsen, kjent fra Tarantinofilmer som The Hateful Eight, Kill Bill og Reservoir Dogs, spiller den mannlige hovedrollen i filmen som Mickey. Han er et litt artig innslag i filmen, og selv om han ikke spiller så godt, så kler han Slaters tilstedeværelse i filmen.

Regien er ved Ken Wiederhorn,som nok er mest kjent for b-filmer som Shock Waves og Return of the Living Dead Part II. Her gjør han en ganske forglemmelig innsats i en film som ikke utmerker seg på noe vis. Filmen begynner veldig 1990-talls med mange raske klipp og mye som skjer samtidig. Dette minner litt om en TV-film kvalitetsmessig. Fotoet er ganske tradisjonelt med mye enkle bildekomposisjoner der man får fin oversikt over det som skjer. Med andre ord er fotoet veldig handlingsfokusert med personer midt i bildet mer enn å briljere og gir oss noe veldig forutsigbart visuelt sett. Synes også filmen ser litt småbillig ut med en visuell profil som har en viss rød tråd, men som kunne vært med helhetlig gjennomført.

Konklusjon
Filmen er svært ujevnt laget og fungerer ikke etter intensjonen. Plottet reduseres til en vits, men filmen har noe å fare med likevel. Du får nemlig ekstremt mange ‘What the fuck-moments’, som sper på underholdningsverdien en god del og gjør dette ganske så gøyalt. Det er derfor ganske vanskelig å rulle terning på filmen, men det må bli to av seks, fordi den tekniske kvaliteten ikke er noe særlig og filmen ikke gjør sine saker noe bra. Underholdningsterningkastet ligger dog på en treer på grunn av man ler en del av filmen. Med andre ord føles dette som en film som jeg ikke kommer til å huske handlingen i og hva filmen forsøker å være, men den er ganske så morsom og det kommer til å stå igjen etter filmen.

Underholdning: 3