( + )

Vi følger 28 år gamle Gord, som bor hjemme hos foreldrene sine og drømmer om at tegneserien han skaper skal det bli TV-serie av. Han har en kvinnelig handikappet bestevenn, som har valgt en annen livsstil og jobber i bank. Henne er han forelsket i og han har også en stor krangel med sin far. Gord går også så langt at han anklager faren for å ha mishandlet sin yngre sønn, Freddy. Med andre ord er det ikke grenser for hva Gord kan finne på av galskap…

Filmen kom på en tid der Tom Green var et hot navn og han var akkurat rundet 30 år rundt solen. Han lagde TV-serier på MTV innenfor humor med showet ‘Tom Green Show’ og han var skuespiller i en rekke store filmer på kino som ‘Road Trip’ og ‘Charlie's Angels’. Og ‘Freddy Got Fingered’ var hans debut som spillefilmregissør og han står også bak manuset for filmen. Tom Green er en veldig rar skrue som drar ting langt i humorens tjeneste og finner på de mest absurde ting for å få folk til å le. Derfor kom det ikke som en bombe at han ville komme opp med noe slikt rart som ‘Freddy Got Fingered’.

Tom Green spiller selv hovedrollen i filmen, og prøver å fremstå som en slags tidlig Sacha Baron Cohen, men der Tom Green er mer rar enn genial. Her får vi se Tom Green jokke på hestepeniser, elefantpeniser og leke med pølser på en pølsefabrikk som det skulle vært hans egen penis. Alt dette rollefiguren for å protestere mot det han mener er feil og dette skal bygge opp til det som skal komme senere og for å gjøre et poeng ut av hvor ekstrem Gord egentlig er som person. Han slakter også dyr og smører seg inn med blod og innvoller og går med pelsen til dyret. Dette er typisk Tom Green-humor der han dyrker alt det perverse og rare.

Filmen er ganske drøy i enkelte scener og vi får virkelig se hvor absurd og sinnsyk Tom Green kan virke til tider. Hans rollefigur Gord, fremstår nærmest som en mentalt forstyrret person i filmen. I filmen virker nesten Tom Green for krampaktig i hvordan han fremfører humoren, og det kan oppleves som litt slitsomt i lengden. Han overspiller 'deluxe' og er en freak av dimensjoner i filmen, der han som regel er mer ekkel enn morsom. Det er ikke så moro at han biter over navlestrengen til en fødende kvinne eller at han svinger babyen rundt med navlestrengen i mens babyen er tilknyttet rundt i rommet. Det er heller ikke morsomt at han lemlester en handikappet sine bein med en golfkølle, bare fordi hun liksom ikke kjenner noe i dem.

Regien på filmen er svært enkel. Det er noen fiffige sekvenser innimellom, men det meste er mer rett frem. Med seg på castet har Tom Green fått Rip Torn kjent fra Men In Black-filmene, som faren til Gord, Eddie Kaye Thomas spiller Freddy, og er best kjent som Finch i American Pie-filmene. Musikken filmen er tidsriktig med populærmusikk fra Moby, Eminem og med innslag av punkrockmusikk som ofte frekventerte i komedier på denne tiden rundt millenniumskiftet. Men der filmen kanskje feiler mest er at rollefiguren i front gjøres for mye til og ikke er troverdig innenfor sitt eget univers. Og selve tittelpoenget er bare helt vanvittig teit, fordi det bare er funnet på av Gord for å ha noe på faren. Og det gjør jo at de som kanskje ser filmen for tittelen, også blir ført heftig bak lyset.

Mest er filmen knyttet til Tom Greens ville påfunn og ekstremt snodige fremtoning. Dette minner litt om Jack Ass til tider på noen av påfunnene og all improviseringen. Føler også at Tom Green egentlig ødelegger filmen litt med å bruke filmen som hans egen lekepark med sprell og påfunn. For meg ble dette litt for mye av det gode. Det gjør at man blir litt tung i hodet av å se filmen, på samme måten som jeg føler med Jack Ass også til tider. Det blir litt for mye i samme gaten som det Tom Green gav oss på MTV, som nok fungerer greit nok på et yngre publikum som er mer opptatt av å bli sjokkert enn underholdt. Noen ganger skjønner jeg ikke helt hvem Tom Green lager filmen for, da dette nok er mest moro for ham selv, enn alle de andre på planeten.

Konklusjon
Som komedie er dette mer voldsomt enn morsomt. Jeg skjønner hva som skal være morsomt, men ler dog ikke av dette krampaktige våset. Manuset i filmen er ganske tynt og jeg tror filmen kunne tjent på å være mer nedpå enn overlesset med Tom Greens slitsomme improvisasjon. Det skinner også litt for mye igjennom at Tom Green ikke er skuespiller, men egentlig bare spiller sin vanlige ‘seg selv’-rolle på film. Det blir for mye gjentakelse av forsøk på humorpoenger og jeg føler at Tom Green har tatt seg vann over hodet med denne filmen eller ikke tar rollen som filmskaper på alvor.

Tom Green tar en del snarveier i filmen og selv om dette er ok spilt inn på en passe proff måte, så blir dette aldri i nærheten av noe komisk mesterverk. Til det er filmens manus for lite gjennomarbeidet og Tom Green alt for dårlig skuespiller og kjører for mye av showet. Dette blir egentlig som en ‘Tom Green show’-film. Det er svært vanskelig å skulle rulle trening på filmen, men det må bli 2+ på terningen. Det fordi filmen har svært lite å by på utover noen sjokkerende elementer i handlingen i filmen, som ikke føltes nok underholdende i seg selv. Med andre ord er dette kun en film for de som ikke kan få nok av Tom Greens galskap.