( - )

Vi skal til landlige Wright County i Minnesota. Der treffer vi Hank Mitchell og hans gravide kone Sarah. Han jobber som bokholder for en fabrikk og hun er bibliotekar. En dag Hank er ute i skogen med sin bror Jacob, med psykiske utfordringer, og deres felles venn Lou, snubler de over et styrtet fly. De tar seg inn i småflyet og finner en bag med 4,4 millioner dollar. Hank vil levere inn pengene, men Jacob og Lou overtaler ham til å beholde pengene. Hank foreslår da at han oppbevarer pengene i huset sitt til slutten av vinteren. Men det er ikke lett å holde kjeft når man har så mye penger i systemet. Og som om ikke det var nok så begynner folk å lete etter de også, og da får treerbanden virkelig problemer med å holde tett…

Alt er basert på en roman fra 1993 med samme navn som filmen, skrevet av Scott B. Smith. Det hele begynner med klassisk gitarspill og symfonimusikk i skjønn harmoni med flotte postkortfotolokasjoner i vinterlige omgivelser. Det er et ganske klassisk plott i starten. De finner et lik i et styrtet fly. Scenen er ganske typisk Sam Raimi med et lik og en fugl som plukker ut øyet på ham. De finner en bag full med 100 dollarsedler og tenker å beholde dem, eller de diskuterer hva som er det rette å gjøre. Premisset er enkelt: Hva skjer om folk finner mye penger? Og når de dreper en bonde i nærheten ved et uhell, blir det straks vanskeligere å dekke over alle spor. Det hele føles nesten litt Shallow Grave-aktig.

Regien er ved Sam Raimi, kjent for filmer som Evil Dead-filmene og Spider-Man-filmene fra 2000-tallet. Her har han laget en skikkelig indiefilm, med mye god filmtekniske valg i produksjonen. Det hele er litt nedpå og vi får litt Coen-'fealing' på dette dramaet, med likhetstrekk til Fargo i all snøen og nærmest litt Big Lebowsky-wibes av rollefigurene og hvordan de fremstår. Musikken er veldig spesiell med noen falske toner innimellom for å skape litt spesiell stemning. Musikken er levert av legenden Danny Elfman, som har laget mye minneverdig sammen med Tim Burton.

Rollefigurene er noe av det som driver frem denne filmen. De er litt av en gjeng, som ikke er blant de skarpeste knivene i skuffen. De tre i front klarer ikke å holde tett på noe vis. Dette blir mer og mer Fargo, samtidig som filmen endrer litt mer og mer karakter. På merkverdig vis blir dette skikkelig skrudd til. Skuespillet er også solid nok. Billy Bob Thornton spiller en litt mindre glup fyr med psykiske problemer og utfordringer, og han ser ut som en typisk taper i filmen. I andre roller treffer vi andre kjente fjes som Bill Paxton og Bridget Fonda i de andre ledende rollene.

Konklusjon
Filmen er meget godt laget og dette fortoner seg som et dystert kriminaldrama med noe mørk humor mellom slagene. Stemningen er ganske dyster, og særlig når den enkle planen går helt ut av proporsjoner. Da sliter de med å følge opp det de har startet. Det er også en ganske dumskapshumor i filmen. Filmen er litt treig til tider, men solid skapt som drama på et lavt budsjett. Mot slutten blir dette ganske så spesielt og sleve enden er ganske kult satt sammen. Selv om den også er ganske så tragikomisk. Og Sam Raimi viser at han kan få veldig mye ut av lite i produksjonen som fenger meg en del, om du liker indiedramaer med fuckups på rollegalleriet. Det skal også legges til at filmen ble nominert til hele to oscars for beste adapterte manus og beste mannlige birolle.