Vi følger Abe Dale som opplever å få familien sin brutalt myrdet. Han har selv overlevd en nær døden-opplevelse. Det forandrer Abe, som da får evnen til å se hvem som skal dø innen kort tid. Han første tanke er å redde dem, men opplever raskt at det å gripe inn i døden, har en langt høyere pris enn den han trodde på forhånd…

Dette er oppfølgeren til White Noise, men der den første filmen var en litt slow burner, begynner andre film mer rett på. Film nummer to er mye mer actionorientert og har mye mer effekter i seg enn første film. Med andre ord er det en del forskjell mellom første og andre film. Det er en mye enklere i formen og ikke så mystisk atmosfære i filmen. Likevel er filmen okei underholdende denne også.

Her foregår det noe rundt hovedpersonen og han ser for seg ting og ser ting skje på skjermer rundt ham og opplever ting rundt annen teknologi rundt seg. Med andre ord er det mye mer rundt dette. Han ser hvitt lys en rekke ganger som er en del av støy rundt oss fra de døde rundt oss. Det viser seg at lyset som hovedpersonen ser rundt folk er for å markere de som skal dø snart og lyset rundt dem blir bare sterkere og sterkere jo nærmere døden kommer dem.

Denne filmen er helt annerledes enn den første, og det at disse filmene har bare så vidt konseptet til felles, føles litt rart, da dette er mer en videreutvikling mer enn en direkte oppfølger, og dette bringer mye nye aspekter på banen rundt vår verdens interaksjon med de dødes verden. Det viser seg raskt at hovedpersonens oppdrag blir å redde folk fra å dø, men det er selvsagt en tvist på dette som ikke bare er positiv. Det må nemlig være en real balansegang i regnskapet. Med andre minner dette mer om Final Destination-filmene som møter den første White Noise.

Filmen åpenbarer seg som mer skrekk enn første film, og det er nok et bevisst valg. Det blir enda flere ‘jump scares’ i denne filmen. Det visuelle er ikke like bra i oppfølgeren, men likevel er dette en mer intens film. Noen av effektene er ganske daterte etter dagens standard. Men selv om effektene ikke er stort å skryte av, fungerer dette på et vis. Det blir nesten litt for mye av det gode og filmene bærer veldig preg av å være laget på 2000-tallet med typiske billigere effekter.

Film nummer en og to henger svakt sammen og noen av personene på bilder er de samme i begge filmene. Det er ikke godt å si helt hvilken vending filmen tar, annet enn at man antar mange dør, og at det ikke blir en særlig lykkelig slutt. Dette er mer djevelbasert enn første film, selv om første film antydet noe i den retning. Men filmen gir deg mer svar enn første film gjorde. Liker filmens intensitet, men likevel føles dette ganske trashy til tider, og bare 'nesten-bra'. Jeg liker dog noe av entusiasmen i filmen, selv om dette aldri hever seg over midt på treet, blir dette ganske severdig, til tross for en del skjønnhetsfeil og ikke stort å skryte av filmteknisk sett.

Konklusjon
Film nummer to er en helt annen film enn første film og er mer grøsser, mer spenning, mer thriller og mer action. Med andre ord mer av alt du forventer med noen overraskelser. Synes film nummer en og to er to veldig forskjellige filmer, men begge er hver for seg bra underholdende, selv om de langt i fra er blant de aller beste filmene i verden. Liker den veien disse filmene tar og den underholdningen de gir meg. Det gjør at jeg ruller en treer på terningen og gir deg en anbefaling om du liker eldre skrekk med litt mysterium med på kjøpet.