Den tidligere politietterforskeren Charlie Waldo, har valgt et minimalistisk liv i skogen. Han har lagt etterforskeryrket på hyllen etter at han har blitt vanæret i fortiden. Men plutselig blir han tvunget tilbake i manesjen for å etterforske drapet på kona til en TV-personlighet…

Alt er basert på en bok av Howard Michael Gould med samme navn som filmen, og er den første boken i Charlie Waldo-serien, der Gould også har skrevet manuset til filmen. Filmen begynner litt tregt. Det hele forsøkes å sparkes mer energi inn i filmen med en rockelåt med mye trøkk. Noen scener er litt mørke, særlig av den slitne helten som ikke liker mye folk. Mel Gibson spiller den selvgode skuespilleren som mener han aldri gjør feil og gjør alt til et Oscarfrieri. Voldelig er han også.

Du får et mordermysterium og med en hovedrollefigur som heter Waldo er rart, får sterke assosiasjoner til Hvor er Waldo fra barndommen. Filmen er laget med stort humør, selv om ikke alle poengene sitter like godt. Vitsene er av det slaget at en rollefigur spør om han heter Anus, men så het han bare Anis. Filmen prøver hardt å underholde med alle triks i boken, men lykkes ikke særlig. Filmen har til og med fyllekameravri på linsen, mørkt foto, og ellers forsøk på å skape variasjon i bildet, uten at dette blir noen vinner fotomessig.

Regissør Tim Kirkby og dette er hans andre spillefilm i karrieren. Last Looks er en slags neo-noir-film, som blir litt for typisk for sitt eget beste. Filmen føles helt ok i det visuelle uttrykket, der den noen ganger er inne på noe fint i noen av nærbildene og scenografien, men helheten sitter ikke helt og dette blir aldri noe man kommer til å huske særlig fra i ettertid. Til det er filmen for anonym i fargebruk og skiller seg ikke nok ut i mengden. Selv ikke fotoet av Hollywood-skiltet gir mye tilbake til filmen, og blir bare nok en klisje som bare bekrefter at filmen ikke tør utfordre deg.

Selv ikke en skjeggete Mel Gibson klarer å prege denne filmen med sin krampaktige stjerneskuespiller fremtoning. Han er ikke så mye med i filmen heller, selv til å ha en såpass stor del av coveret, men likevel er hans rollefigur sentral i handlingen, så det kan forsvares på noe vis. Men det er dog Charlie Hunnam som spiller hovedrollen og det gjør han helt ok. Han ser røff og rufsete ut, men klarer ikke å sette sitt preg på filmen. Han prøver også å gjøre stemmen sin så mørk og sliten som han kan for å skape ekstra mørke og røffhet på filmen. Dessverre blir denne detaljen litt for åpenbart og føles ikke naturlig nok til at jeg kjøper det. Han minner litt om Heath Ledger, men har ikke helt samme sjarmen som den døde stjernen.

Dette blir ikke noe jeg ser flere ganger, men det er en grei film litt midt på treet. Den er ikke så veldig underholdende heller, men har noen øyeblikk innimellom, selv om selve storyen blir for svakt og lite fengende fortalt. Det beste med filmen er dog musikkbruken som lykkes litt med rocka fremtoning. Nerven i filmen mangler litt og du blir aldri helt overbevist om at dette gir meg det jeg vil ha. Føler heller filmen famler litt mer i mørket enn for sitt eget beste, selv til 'noir' å være.

Konklusjon
Filmen makter ikke å stille opp med det store. Slutten er ganske skrudd til, men likevel er ikke dette spennende nok. Øyeblikket der morderen blir avslørt er ikke akkurat kult nok og en er ikke en scene som sitter i filmen. Det samme gjelder klimakset mot slutten der morderen blir fakket. Med andre ord er dette en oppvisning som ikke er veldig imponerende. Og når ikke humoren sitter heller, så faller dette litt mellom to stoler. Det hele ligger mer å slurer litt midt på treet.