( + )

Vi befinner oss på slutten av 1950-tallet. Der treffer en fransk skuespillerinne og en japansk arkitekt hverandre over et døgn i Hiroshima. De to treffes tilfeldig og er begge gift hver på sin kant, men det hindrer dem ikke fra å forelske seg i hverandre. De tilbringer tiden sammen før kvinnen skal fly tilbake hjem til Frankrike igjen. Under oppholdet i Japan forteller kvinnen om et forhold til en tysk soldat under andre verdenskrig og følgene det førte til. Det blir et intenst møte der de begge deler av sine innerste hjemligheter og lidenskap…

Det er en lang intro i filmen med nærmest dokumentariske foto med en kunstnerisk fortellerstemme oppå. Filmen viser ødeleggelsene av Hiroshima-bomben starter litt poetisk med beskrivelser av hva bomben har gjort med byen med litt mystisk men undrende musikk. Vi får se skremmende scener med vansirede fjes og smeltede gjenstander og store ødeleggelse. Det er mange poetiske beskrivelser i starten av filmen og så går det fra bombens ødeleggelser til lidenskap mellom to personer.

Filmen er laget som en styggvakker er en kjærlighet til bomben. Og så blir det hele fortalt gjennom en fransk kvinne som faller for en japansk mann i Hirosshima og så fortelles deres historie ut i fra det møtet og dette skildrer lidenskapen deres i byen der atombomben jevnet alt med jorden. Du får bilder og lyd i skjønn harmoni i skapelse av flere bilde komposisjoner. Alt fortelles ut i fra en japaner og han blir kjent med kvinnen samtidig som vi blir kjent med kvinnen. Det blir mange perspektiver i filmen. Vi får både vårt blikk på Hiroshima, seierherrens Hiroshima og kvinnenes blikk på Hiroshima og mannens blikk på kvinnen med mer som får dette til å føles som et komplisert verk med mye tilbakeblikk.

Det hele er mesterlig skrudd sammen. Filmen leker litt med filmmediet og føles som en meget kunstnerisk affære. Alt føles litt stillferdig til tider med mye fotoknask som deilig krydder. Sort-hvitt-fotoet er meget gjennomført. Filmens foto er blanding mellom vakkert og skremmende voldsomt. Både starten og slutten er lignende med fotomontasjer med en forteller og musikk. Og for å binde det hele sammen får vi en god porsjon med samtidsmusikk som skaper en bra stemning i filmen og står godt til bildene.

Det hele er noe tung i formen og det er mye å fordøye, men du kommer ikke utenom at dette er et stort kunstnerisk verk som bruker en fortellerteknikk mange filmskapere nok vil synes er meget innovative for sin tid i måten å lage film på. Regissør Alain Resnais gjør en meget spesiell film og har laget mye minneverdig film og dette er blant hans beste filmer som kom under den franske nybølgen. Franske Resnais kan bruke filmmediet til det fulle og imponerer stort med kompleksiteten i dette verket. Filmen tar opp veldig dype temaer om både krig, kjærlighet, livet og hvordan man skal leve etter tragedier. Men aller mest er det glemselen som kommer frem som overlevelsestaktikk.

Konklusjon
Filmens innledning er særs spesiell og setter oss straks i beredskap om at dette blir et verk der man kan møte mye både dypt og inderlig, men på et plan som gjør at man selv må tolke hva som skjer og hvorfor filmen fortoner seg slik den gjør. Filmen overforklarer ikke situasjonen, den sulteforer oss med bilder vi selv må skjønne sammenhengen av. Det er med andre ord ikke rart at filmen er med i boken ‘1001 filmer du bør se før du dør’ og føles særdeles solid som kunstnerisk filmverk.

Dette er dog mest for de med kunstnerisk interesse eller for harde filmnerder som verdsetter estetiske filmverk over lett handling. Filmen skiller seg ut og er nærmest dokumentarisk i formen. Skuespillerne gjør også glitrende prestasjoner. Jeg har ikke noe å ta denne filmen på annet enn at den ikke føltes helt i min gate.

Jeg verdsetter filmen for det den får til, og at den skaper noe helt unikt, men det holder med ett gjennomsyn for min del. Synes nesten dette ble for ambisiøst for min del, nesten som en murstein av et verk, men jeg skal innrømme at filmen er svært vakker på sitt beste og at dette nok står i sterk kontrast til det meste du får i fra Hollywoods filmhistorie i både form og verket som sådan.