|
Film: Blasted - gutta vs aliens (2022)
Kategori: Sci-Fi, Komedie, Splatter, Action
Land: Norge
Regi: Martin Sofiedal
Spilletid: 115 min
Mediarating:
3.3 av 6Keyword:
Splatter
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (28 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Norsk sci-fi med sterk inspirasjon fra Edgar Wright
Publisert: [ 6. Juli 2022 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Sebastian ønsker å imponere en investor på jobben. Derfor inviterer han investoren med i sitt eget utdrikningslag for å prøve å stige i gradene. Gutta drar til Hessdalen og der lurer det mange uventede farer. Det de ikke hadde regnet med, er at et zombieaktig romvesen ønsker å ta over kroppene deres. Gutta får en utenomjordisk opplevelse og ikke den festen de hadde forespeilet seg… |
|||
|
Anmeldelse: Jeg er veldig fan av sci-fi, og det at det kom en norsk sci-fi-film på Netflix, var bare noe jeg måtte se. Derfor var jeg veldig spent når jeg satte meg ned med filmen. Jeg har sett mye rart og liker en del b-filmer i sci-fi-segmentet. Dette har blitt skapt over en enkel lest med UFO-fenomen i Hessdalen i Trøndelag som et premiss for alt som skjer i filmen. Det hele begynner med en Harry Potter-aktig filmmusikk. Alt begynner med to jenter som videoblogger om en huletur. Det hele oppleves som litt overspillende av de to trønderskuespillerne. De møter en grønn gugge i hulen og noe teknologi som slår den ene jenta i svime. Filmen har en tøysete tone hele veien, men det er noe som feiler litt i prosessen på å skape fungerende humor. Det hele føles litt tegneserieaktig ut, men det inntrykket du får er så overspillende at det nærmest oppleves som om filmen er dubbet på et annet språk. Men humoren føles ganske så slitsom i filmen. Det er mye babling og kjapp dialog, som man verken ler av eller virker særlig ekte på noe plan. Skuespillerne gjør sitt beste, men får ikke mye å jobbe med. Rollegalleriet er også alt annet enn interessant og det gjør at du kjeder deg litt. Og jeg synes faktisk at rollefigurene blir såpass ute at de kan føles litt romvesenaktig mer enn mennekselig til tider. Synes at hovedrollene har en viss sjarme, men birollene er de som stjeler mesteparten av showet og Ingrid Bolsø Berdal er dronningen og Ingar Helge Gimle og Rune Temte er med på moroa han også, selv om hans replikker føles litt død i selve dialogen han må fremføre. Regien er ved Martin Sofiedal og han har laget en typisk b-film-sci-fi og prøver å dra en Edgar Wright-aktig film som eksempelvis The World's End. Det hele er mest morsomt med den energiske musikken heller enn den snåle dialogen, men selve filmmusikken ellers føles veldig generisk og minner litt på Harry Potter, litt på Hjemme Alene i komediedelen og annet som du føler du har hørt før også musikkspenningsdelen føles gjenkjennbart. Du får også et ton av klisjeer servert underveis som gjør at underholdningen i filmen reduseres litt. Effektene er dog ganske greie og filmen ser bedre ut enn den er spilt. Dette vitner om godt arbeid på det visuelle uttrykket. Men selv om det er noe kvalitet i filmen, klarer ikke filmskaperne å få ut potensialet i konseptet. Fordi dette kunne blitt en okei film med en langt bedre dialog og et langt bedre manus. Filmen virker også noe lang og mangler litt driv, men filmen er bedre litt uti enn den mildt sagt tamme starten. Det beste med filmen er å se hvordan romvesen tar over folka i Hessdalen og å finne ut mystikken som medfølger dette. Konklusjon Synes at filmens største fall er at den drar på for mye og ligner for mye på en god del Hollywood-middelmådighet i alt den prøver å formidle. Og det at dette ligner ekstremt mye på ‘The World's End’, bare mye dårligere, gjør at dette føles litt uinspirerende. Siste del av filmen er dog mye bedre enn starten og hever inntrykket en del, men ikke nok til å redde filmen fra å ende litt under midt på treet på terningen. Jeg var entusiastisk for filmen, men dette ble ikke bedre enn sitt dårligste ledd, nemlig dialog og manus, for konseptet er okei utformet, foto og det visuelle er filmens største styrke. Det gjør at jeg ønsker se filmskaperne i en ny film der de får boltre seg med bedre filmprosjektmaterie. Slutten er det store effekttriumfkortet i denne filmen og slutten er verdt å se filmen alene for om du er sci-fi-fan, men veien dit er lang og uengasjerende og langt i fra like proff som det som venter en i siste del av filmen. Hadde dette vært kortere og mer intenst og hele filmen hadde vært som slutten, så hadde dette vært en superfilm vel verdt å se. |
|||