---

Terningkast:


Ingress:
Bergens store sønn og helt Varg Veum er tilbake på det store lerretet. I ’Skriften på veggen’ blir han regissert av Stefan Faldbakken, mannen som ga oss ’Uno’. Trond Espen Seim er fremdeles Veum, og denne gang får vi et større innblikk i nettopp privatetterforskerens eget liv og fortid. Veum blir nemlig hjemsøkt av sin egen fortid da en 6 år gammel sak blir blåst liv i. Sammen med sin nye kjæreste har han roet ned sitt noe viltre liv, han er i ferd med å slå seg til ro med ny dame, leilighet og jobb som lærer. Men hans fortid vil det annerledes når hans bitre fiende ’Kniven’ slipper ut av fengsel og vil hevne seg på Veum og de som fikk ham uskyldig dømt for drapet på en tenåringsjente. Det spørs nemlig ikke også om Veum selv kan ha vært årsak og ”medhjelper” i jentas død…

Anmeldelse:
Den syvende omgangen med Varg Veum fortsetter akkurat slik vi skiltes med ham. I en temmelig lik stil, både historiemessig og fortellermessig, får vi et forventet gjensyn med vår helt. Det vil si, denne gang altså mye mer nært og personlig enn hva vi har fått i de tidligere filmene. Det vonde og såre er følgelig mer nært og følelsesmessig til stede i ’Skriften på veggen’, noe som også resulterer i dramatiske vendinger i historien.

Som vanlig blir vi presentert for et rimelig enkelt og lite persongalleri, noe som gir oss publikum anledning til å være med på gjetting og fundering. Kanskje er også dette Veum-filmenes, og liknende filmers, største pluss og styrke. Slik blir vi aldri lurt trill rundt, eller ”kødda” for mye med som uvitende seere. Dette har videre dessverre av og til også sine svakheter, da mulige mistenkte også blir færre å velge mellom. Til slutt sitter man igjen med et par hovedmistenkte, noe som ikke gjør avsløringene så fryktelig spennende at det gjør noe. Dermed skulle derfor spenningen se ut til å ligge i måten denne/disse blir avslørt på. Når heller ikke dette gjøres på særskilt intensivt nivå, ja så blir det litt platt enkelte steder.

Meget mulig at det ikke går an å gjøre gull av gråstein, det vil i denne sammenheng si at det kan være vanskelig å gjøre stort mer spenning ut av materialet, uten å gå for langt utenom historien og boka. Kunne dette likevel være noe å strebe etter til neste film? Film og bok trenger vel ikke følge hverandre slavisk, noe mang en film har klart å gjøre med hell tidligere.

Følgende blir også ’Skriften på veggen’ mye av det samme vi har sett før, verken verre eller mye bedre. Dette er ikke den dårligste av Veum-filmene, men om det er den beste er usikkert. Gjensynet med Varg Veum er uansett ganske så hjertelig. Det er en meget stødig, solid og godt fortalt historie, like troverdig, realistisk og passe spennende som tidligere. Men heller ikke mer. Får vi en heving i spenning og intensitet neste gang ville dette blitt knall!