Alt starter midt på sommeren 2014. Politiet kommer på døren til en fortvilet mor som har meldt sin sønn savnet. Etter litt leting finner politiet en bil med motoren i gang. Når de åpner døren i bilen er gutten som sitter inni død av kullosforgiftning. Deretter får vi historien om det som skjedde før dette og hva som førte til at gutten gikk så langt at døden ble hans overbevisning. Og serien inneholder en historie om en tenåringsjente som kommer inn i hjernen på gutten og får ham etter hvert til å ende livet…

Vi settes raskt inn i hvordan foreldrene har det etter sønnen er død. På den andre siden følger vi jenta Michelle Carter som har meldingstekstet heftig med den døde gutten. Jeg hadde ikke hørt om saken før jeg så serien. Saken er basert på en artikkel om en sann historie med samme navn som serien skrevet av Jesse Barron. Serien er veldig rett frem i lyset. Vi får de fleste indikasjonene på hva som har skjedd allerede i første episode, så viser det seg å være mye sannheter bak det hele som du ikke ante, som gjør innholdet ytterst interessant. Så får vi se helt hvor ille dette virkelig var underveis, når vi får hele den usminkede historien om jenta som drev gutten til selvmord.

Serien er nok mest tiltenkt tenåringer og unge voksne. I tillegg er dette en viktig historie å fortelle og er en dramatisert ‘true crime’. Det er ikke greit å leke med andre, både tanker og følelser og lure de som har psykiske utfordringer fra før av. Og her er det en jente som er den slemme og ikke gutten. Vi følger etterforskningen og jenta mesteparten av tiden. Hun er ikke en man heier på, siden hun er så manipulativ med alle rundt seg og det er der denne serien har mye å komme med. Vi skjønner at jenta kommer til å gå ned gjennom serien og det er en interessant reise å være med på. Rollefiguren er meget kompleks. Hun prøver å bli likt av alle, men ender opp med at alle bare er like falske med henne som hun er med dem.

‘The Girl From Plainville’ har et seriøst dramapreg over seg. Dette forsøker å fri til unge og prøver å rekke ut til følelsene til de som ser serien. Det er et sterkt tema som taes opp rundt sosiale medier og hva man kan få folk til å gjøre om man skriver fæle ting til dem som ikke tåler slikt. Vi følger jenta fra Plainville i serien der vi får hele historien fra start til slutt om hele det merkelige forholdet jenta og gutten hadde og hva som gjorde det gikk så langt. Serien følger jenta i både fortid og nåtid, fra både jentas perspektiv, fra foreldrenes perspektiv, fra etterforskere og venner av jenta. Det er ikke ulovlig å assistere noen med selvmord i staten dette tar plass i, men det denne jenta gjør er å foreslå selvmord og overbevise ham om å gjennomføre det.

Elle Fanning har blitt et kjent navn i bransjen gjennom sine mange roller i store filmer som Déjà Vu, Maleficent, Super 8, Den fantastiske historien om Benjamin Button og Babel. her spiller hun hovedrollen i serien som tenåringsjenta som går litt for langt. Vi får se hvordan jenta sliter med dårlig samvittighet etter at gutten hun har drevet til selvmord ikke er lenger. Skuespillet til Fanning er bra overbevisende og vi får en rolletolkning med flere lag av den manipulerende jenta som hun spiller. Hun til og med øver foran speilet, slik at hun skal virke overbevisende nok når det trengs og at hun skal få frem følelser i fjeset. Den i overkant manipulerende jenta får ham forelsket i henne og så når hun har ham på kroken, så gjør hun mye fælt med ham. I andre bærende roller treffer vi skuespillere som Chloë Sevigny, Cara Buono og Kai Lennox.

Liz Hannah og Patrick Macmanus er serieskapere som har bearbeidet den sanne historien bak dette og gjort det om til en TV-Serie regissert av Lisa Cholodenko, Zetna Fuentes, Pippa Bianco, Liz Hannah og Daniel Minahan. Selve ‘looket’ på serien er ganske vellykket ut i fra premisset. Du får et bra dramapreg over dramapreg med fokus på å fortelle historien best mulig ved hjelp av flere kameravinkler, sett fra flere sider med skjermer på mobiler og datamaskiner som viktig del av det hele. Serien har et lyst dramaslør over seg i en del av utescenene der det er sommer og sol.

Konklusjon
Alt i alt engasjerer dette mer og mer, selv om serien går veldig sakte fremover, men stemningen og innholdet er det som driver meg og får meg investert i serien. Dette føles veldig nedpå og det tar noen episoder før man skjønner helt hvordan serien flyter, men når man først blir investert i det som fortelles er dette meget medrivende. Liker hvordan serieskaperne har dramatisert det hele og serien stiller mange etiske spørsmål, som du også som seer tenker igjennom. Saken i seg selv handler om å statuerer et eksempel og si fra om dette ikke er greit og at også tenåringer har et ansvar for de rundt seg, selv om de tenker mindre gjennom ting. Og nettopp rundt problematiseringen rundt det etiske er der serien skårer og engasjerer mest. Serien er dog best i de første tre episodene, etter det drar dette litt ut i partier. Likevel er dette en bra severdig serie for unge med en veldig spesiell og viktig sak.

[ Serien slippes på Viaplay, 1 ny episode i uken hver søndag ]