Vi følger John Brown som bor i Riverton i Ohio, sammen med niesen Penny og hunden Brain. John drømmer om å bli politimann, men jobber bare som sikkerhetsvakt for Bradfords robotlaboratorium. Etter at skurken Scolex stjeler en robotfot som Artemus Bradford og hans datter Brenda har laget, slenger Brown seg etter bilen til Scolex. Men da bilen krasjer og eksploderer, dør John Brown i ulykken og samt Scolex mister sin venstre hånd. Scolex får satt på en robotklo etter ulykken og tar aliaset Doktor Claw, imens John Brown blir gjenopplivet med teknologiske hjelpemidler og blir en politirobot kalt Inspektør Gadget for å bekjempe all kriminalitet. Men Doktor Claw har en utspekulert plan for å stoppe Inspektør Gadget med å lage en ond kopi av Gadget og samtidig stjele Brendas ideer. Nå er det bare opp til Inspektør Gadget å skape harmoni i galskapen…

Da jeg gikk med avisen i tenårene var jeg alltid lys våken da jeg kom hjem, da ble min favorittsyssel å se på TV hvor det nesten bare gikk tegnefilmserier av noe vetig å se på. Og der ble jeg kjent med Inspektør Gadget. Og derfor måtte jeg selvsagt se denne live actionfilmen om den morsomme helten som bruker gadgets i utstrakt bruk for å fakke kriminelle. Filmen kom under en tid der mange barnerelaterte tegnefilmhelter ble om til film. Vi snakker filmer som Garfield, Flintstones, Scooby-Doo og Grinchen, utenom alle mer tradisjonelle superhelter som også har fått ørten filmatiseringer de siste 20 årene.

Dette er løst basert på tegnefilmserien, ‘Inspector Gadget’, fra 1983. I tillegg til tittelfiguren Inspektør Gadget, så får vi også stifte bekjentskap med Dr. Claw, Penny og Politisjef Quimby fra serien, og filmen forteller både hvordan Inspektør Gadget og Doktor Claw blir skapt. Filmen hadde et budsjett på skyhøye 90 millioner dollar, men dessverre får ikke filmskaperne mye ut av alle pengene, særlig siden effektene oppleves som direkte dustete. Og etter dagens standard, fremstår dette enda mer banalt og steinalderaktig, og helt uten funksjon.

Regien er ved David Kellogg, som er samme mann som regisserte musikkvideoen til Jam for den avdøde popstjernen Michael Jackson. Han har laget en ganske dårlig film på mange punkter. Men det verste av alt er at filmen aldri trollbinder meg på noe punkt. Det er trist å se at Kellogg klarer å gjøre så lite ut av filmen som er alt for simpelt fotografert, og samt føles også svært lite interessant eller spenstig. Humoren er også utrolig banal og jeg lo ikke av det filmen gav meg i noen av scenene. Det gjør at du aldri får noen godfilmfølelse i filmen.

Hvorfor skal Gadget være så utrolig teit og dum. Skjønner at tegnefilmserien har en viss humor i dette momentet, men filmen burde vært langt bedre regissert på humorfronten for å få dette til å fungere. Det er ikke umulig å lage en dum helt som kan være morsom, men her er ideene og scenene for banale og lite spenstige på nærmest alle punkter. Filmen har nærmest ingen visuelle triks som faller i god jord. Du får mye farger på diverse våte vesker som kastes mot både snille og slemme rollefigurer. Ellers er effektene svært enkle og med en hvis Herbiefaktor over det hele, bare helt uten sjarme og bare direkte 'plastic fantastic feeling'.

Filmen har en ganske dårlig manusmessig utførelse. Dette er åpenbart laget for barn, men man skal ikke undervurdere at selv barn også kan trenge en viss kvalitet i underholdningen. Ikke engasjerer historien heller og måten dette er fortalt på tiltaler meg heller ikke. Jeg kjøper heller aldri at Inspector Gadget drar en slags RoboCop bare for barn. Men det er bare det at denne robotmannen føles alt for dum for sitt eget beste. Tror nok dette hadde tjent seg best med en animert versjon av Inspector Gadget istedet for en live actionfilm. Skurkene er alt for tilgjorte og i overkant dumme og onde. Matthew Broderick spiller ganske overreagerende og alt for tegnefilmaktig i filmen, men noen av skuespillerne gjør det de kan, uten at de klarer å redde showet på noen som helst måte.

Konklusjon
Litt rart at filmen faktisk fikk en oppfølger, når den har så dårlig folkelig rating på IMDB, og denne gangen er jeg faktisk enig i at dette er lavmål. Det er ikke alltid jeg er. Filmens historie feiler totalt. Dette er hverken engasjerende, kult eller morsomt på noe vis. I tillegg føles dette for formelbasert. Det vil si ond skurk, snill tøysete robotpoltimann og samt en liten dose romantikk. Filmen føles også lang, selv om den er veldig kort med sin spilletid på knappe 80 minutter. Kan ikke si jeg gleder meg til oppfølgeren, selv om min tvangsnevrose gjør at jeg ikke kan annet enn å se den. Første film om Inspektør Gadget er nok mest bare for ukritiske barn og ikke en familiefilm de eldre vil omfavne.