Alt starter med et team av forskere som følger spor av lik fra New York til en avsidesliggende indonesisk øy. Der møter de en gal lege som utfører eksperimenter på både levende og døde i laboratoriet sitt. Men det er ikke så lett å stoppe denne galne legen. På veien møter teamet både zombier og kannibaler i deres store forsøk på å stoppe legen fra å videreføre galskapen som fører til at mange menneskeliv går tapt og at det tukles med menneskeheten på denne uakseptable måten...

Dette er en italiensk zombiefilm regissert av Marino Girolami med en historie av Fabrizio De Angelis. Filmen er ikke supert laget, men føles dog ganske okei om man liker zombiefilmlandskapet og er kjent med den ‘goren’ som fulgte med det. Effektene er kreativt laget, men kunne nok med fordel ha hatt større kvalitet over seg. Filmen starter med en scene med at en person kutter av en hånd på en død mann. Denne scenen ser ikke så ekte ut og har ikke noe blod i seg. Det hele ser litt plastikk eller gummiaktig ut.

Filmen er ikke så voldsom i starten som jeg hadde forventet og dette roes kraftig ned. Med andre ord er det ikke mye spenning i starten å spore og det er et relativt lavt og søvnig tempo på handlingen i filmen. Men filmen pensler seg inn på filmens handling etter hvert. Det dreier seg om en lege som utfører en del syke inngrep på folk i kjent Doktor Mengelestil, og det er selvsagt denne legen som lager alle zombiene. Vi får zombier som er på lag med forskeren som laget dem. Med andre ord er dette en litt rar zombiefilm som ikke ligner så mye på det tradisjonelle innenfor sjangeren. Og tittelen har sterke knytninger mot måten mange eksperimenter som ble gjort på jøder i konsentrasjonsleirene.

Alt begynner i byen og forflytter seg inn i jungelen rundt 30 minutter inn i filmen. I jungelen blir det palmesus og dyrelyder i an marsj. Det oppstår også god del døde personer med innvoller som henger ut av seg. Og for å gjøre det hele komplett, så får vi også oppleve kannibaler som setter ut feller for å få seg menneskemat. Kannibalene spiser og spiser og selvsagt kommer det zombier etter hvert. Jo mer vi kommer inn i filmen, jo mer vold, blod, organer og zombier blir det.

Det er mye rart som skjer i filmen og dette virker skrudd sammen på et lavt budsjett. Musikken er veldig syntpreget og med mye lyder og enkel musikk som har beat som minner om hjerterytme. Skuespillet er ikke allverdens det heller. Det er mye scener med folk som blir skutt uten kulehull og lignende. Det blir også noen disseksjonscener av mennesker og der får i se noe blod og organer. Og vi blir da vitne til en del hjertetransplantasjoner. Dette er med andre ord veldig b-filmaktig og i noen scener i filmen er litt rare som at det brukes mye tid på at en ung kvinne kler av seg. Det blir også mer og mer naken hud med pupper og busk.

Konklusjon
Alt i alt er dette en film for spesielt interesserte. Filmen føles lite intens, men likevel er det en del vold og ting som skjer som gjør at filmen oppleves som litt drøy. Du får med andre ord en typisk zombiefilm, men uten den store wow-faktoren. Zombiene stønner også heftig i denne filmen når de puster og signaliserer at ‘her kommer jeg!’. Kostymene til zombiene bare å feste ting foran fjeset med noen masker og lignende. Det hele ser langt i fra ekte ut og noen ganger blir illusjonen litt brutt i alt det simple. Men filmen blir hjulpet av noen crazybananas scener som da noen starter en påhengsmotor for så å bruke den som våpen mot zombiehjerner. Men til tross for dette får filmen bare maksimalt 3 øyne på terningen.