( + )

Vi skal til London tilbake på 1960-tallet. Der spiller Reggie Kray og Ron Kray en sentral rolle i det kriminelle landskapet. De to er tvillingbrødre som utfyller hverandre, der Reggie er ‘streetsmart’ eksbokser med forretningsferdigheter, er Ron er åpent homofil, brutal og mer psykisk ustabil. Brødrene opererer på østkanten i London og slår seg opp innen nattklubb-bransjen, og om noen trenger noen rå karer som kan slå fra seg, så er brødrene de rette til å spørre. Reggie er lederen i flokken og ønsker innerst inne et mer lykkelig kjærlighetsliv sammen med sin Frances. Ron sliter med psyken, men er god på å bruke hele hans personlighet som sin styrke som en real outsider. Begge brødrene er i ettertiden beskrevet som beryktet for sine kriminelle bedrifter i Londons underverden…

Alt er basert på en sann historie om de to virkelige brødrene Reggie og Ron Kray, som var to ruvende skikkelser i Londons mer mørke og kriminelle side på gaten. Dette er en veldig nedpå gangsterfilm som prøver å operere i litt samme landskap som en del Guy Richie-filmer, men dette når ikke helt opp til samme klassikerstatus som ‘Lock Stock …’ eller ‘Snatch’.

Filmen lener seg på en alt for fremtredende fortellerstemme, som føles litt for kjedsommelig i lengden, selv om den har et forsøk på å skape et annet perspektiv på historien gjennom en av de fremtreende kvinnene nær brødrene. Dette er ganske dramadrevet og følger Kray-brødrenes kamp om makten i gatene. Men selv om historien om de to kriminelle brødrene er spennende nok i seg selv, blir dette aldri så interessant som jeg hadde håpet på. Det er ikke den store nerven i filmen og plottelementene renner litt mer ut i sand, men enn å føles helhetlig og spennende i fortellingen.

Du får en gangsterfilm uten de store dramatiske elementene. Dette sitter ikke helt og går litt mer stille i dørene, selv om dette skildrer en underverden som i seg selv er brutal. Regissør og manusforfatter, Brian Helgeland, treffer med andre ord ikke blink med filmen og dette er langt unna Helgeland på sitt beste med 'A Knight's Tale', som det oser underholdningsfaktor av, så blir Legend noe som du glemmer lett at du har sett.

Tom Hardy er en veldig dyktig skuespiller. Som god skuespiller må man ta litt sjanser og det gjør Tom Hardy i Legend, men han har ikke kommet særlig godt ut av dette. Tom Hardy overspiller en del i filmen og tuller rollen for mye til. Han spiller med for stor selvtillit og dette er ikke troverdig en plass. Hardy snakker på en måte i filmen som ikke passer rollefiguren sin. Han spiller dog to vidt forskjellige tvillingbrødre, så det er nok litt vanskelig å spille to så forskjellige roller i en og samme film. Tom Hardy spiller to roller i filmen, der den ene av dem er veldig tilgjort, og han lykkes mer i den andre rollen.

Konklusjon
Dette begynner seigt, men tar noe mer tak i deg etter hvert. Filmen har den riktige tidskoloritten fra 1960-tallet, men nerven og drivet i filmen er ikke alltid på topp. Det visuelle uttrykket er litt forglemmelig, grått og kjedelig. Med andre ord har ikke filmen så mye å komme, selv om dette aldri blir direkte dårlig eller uproft laget.

Og selv om Tom Hardy er med på å prege filmen, med tidvis solid skuespill, så blir dette aldri en 'høydare' og Hardy har figurert i langt bedre filmer enn dette. Som gangsterfilm er også filmen ganske forglemmelig og skaper ingen store scener du husker på etter at rulleteksten blir skutt mot deg.

Men selv om jeg ikke har vært så positiv i anmeldelsen, så er dette en ganske så midt på treet film som kan være en joker for noen gangsterfilmfans som har sett alt annet. Filmen har jo en historie som kanskje er av interesse for noen av dem som liker ekte kriminelle ‘legender’.