Vi befinner oss på 1860-tallet i Siam. Dit reiser Anna Leonowens med sin sønn for å undervise de over 50 barna til Kong Mongkut. Hun er enke og de har en avtale om at hun skal undervise hans barn. Det er også en del av avtalen at hun skal få et hus nær palasset der hun og sønnen sin kan bo. Men da de ankommer kongen i Siam, blir hun satt på plass, men selv om hun tilpasser seg, så har hun også sin egen måte å få det som hun vil på. På tross av store kulturforskjeller begynner de to å få øynene opp for hverandre og de får et nærere og nærere forhold…

Dette er løst basert basert på boken ‘Anna og kongen av Siam’ fra 1944, som er en roman basert på dagbøkene til Anna Leonowens. Filmen bygger på samme materiale som Oscarfilmen ‘The king and I’ fra 1956. Men denne gangen er filmen ikke fortalt som en musikal, men heller som et sterkt biografisk og historisk drama. Denne nye versjonen tilfører mye til 1956-versjonen. Dette er et kostymedrama litt i samme gaten som Den siste Keiser. Og som 1956-versjonen er filmen ganske lang, og det ble den også kritisert for da den kom ut i 1999.

I denne versjonen spiller Chow Yun Fat kongen. Han spiller på en helt annen måte enn det Yul Brynners mer markante, karismatiske fremtoning. Fat spiller mye mer nedpå og får frem hele registeret bak personen og ikke bare dekker seg bak den kongelige formelle fasaden som det ble gjort et stort poeng av i originalversjonen fra 1956. Fat skaper en veldig menneskelig og mye mer bakoverlent versjon av kongen. Uten at han ikke trenger å si så mye, viser han også mye med kroppsspråket sitt på en solid måte. Han gir oss med det en meget god rolletolkning som gjør mye av filmen. Det samme kan også sies om Jodie Foster i hovedrollen. Hun er noe knytt i starten, slik rollen skal være, og åpner seg mer opp etter hvert. Foster har bra sjarme og fremstår som en myndig dame. Vi merker også at Foster spiller med stor utstråling og gjør en solid dramarolle med en del å spille på.

Filmen er regissert av Andy Tennant. Han har levert andre gode filmer som Evig din og Hitch. Tennant har laget en vakker film som viser at den har kvaliteter når den er på sitt beste. Den er dog noe langsom, men filmen har en del å spille på i bildet. Filmen er fotografert litt på samme måten som 1956-versjonen med mye fastmonterte kameraer som skaper god oversikt i bildet, som spiller med på de vakre innspillingsstedene og naturen i bakgrunnen. Det er også noe bevegelse i kameraene for å skape noe liv i bildet. Musikken er litt østeninspirert med fiolin på ekte østen vis, med mer på musikkfronten.

Det hele begynner meget solid og du holder interessen godt oppe, men så drar dette mer ut mot midten og filmen har ikke samme drivet som du gjerne ønsker. Det gjør at jeg trekker noe, selv om det visuelle er på plass og lager en god ramme rundt filmen. Føler at filmen går litt rundt grøten en del, og filmens manus kunne vært mer skrudd til. Fortellingen er litt annerledes i 1956-versjonen og i 1999-versjonen. Det er mer snakk om krig og trusler i 1999 enn i 1956 som var mer problemfri. Det blir noe dramatikk med svik i kongeriket, med en medfølgende krig.

Konklusjon
Alt i alt føles dette som en grei film. Den er inne på mye bra, men holder ikke helt hele distansen. Kulturmøter er i fokus i filmen og det er sterk kost med alt som skjer underveis med folket i krig og med svik på flere hold. Kongen kommer litt i en skvis enkelte ganger da han må ta vare på kultur og arv fra hans ståsted, og det krasjer med det Anna vil. Hun er en kvinne som utfordrer han langt mer enn det han hadde sett for seg. Og spillet og følelsene mellom de to, samt å samle folket og sikre styre av kongeriket, er filmens store trumfkort. Vi får se både utfordringer for kongen, høytstående nær ham og folket som får merke trykket i riket etter at vesten kommer stadig nærmere. Om du liker dramafilmer med historie, sterke kvinner og eksotiske innslag med flott visuell stil, så er dette en real joker for deg. Filmen slutter noe brått, men totalpakken står til en firer på terningen, selv om dette ikke er filmene som beveger seg raskest i svingene.