---

Ingress:

Vi følger Bud Jablonski. Han er en vampyrjeger og tjener til livets opphold av å selge vampyrtenner som han trekker av sine ofre. Bud trenger sårt penger fordi hans ekskone vil å flytte til Florida med datteren. Det fordi skolepengene er for høye der de nå bor. Og med lite gevinst på tannsalg går Bud til vampyrjaktforeningen som han ble kastet ut av for en tid tilbake. Han får aller nådigst komme tilbake om han jobber de minst lukrative dagsskiften og holder seg i tøylene i forhold til regelene som han alltid har brutt. Det står om datterens fremtid, og da er gode råd dyre…

Anmeldelse:

Filmen sparkes i gang med 2Pacs California, og det setter stemningen og får oss investert i det solbadede stedet i Amerika. Der treffer vi en farget mann som bevæpner seg og kler seg opp for å ta seg inn i et hus. Inne hersker mørket og der lever en gammel dame. Hun blir skutt av en hagle så hun flyr inn på badet. Og etter å ha brukket masse bein med mer våkner hun til igjen og regenererer seg selv og tar opp kampen med den fargede mannen. Hun er svært myk denne damen, kan brekke opp igjen alle bein og kommer seg opp fra å stå i bro med største enkelhet.

Det hele minner litt om Blade til tider, men er mye mer nedpå. Det er litt grøsserpreg på en del av det vi opplever i filmen, men dette er en lettere grøsser på flere punkt. Filmen er både rå og brutal og med tidvis mye action, men tempoet ellers er mer søvnig for en slik film å være og limen fungerer ikke helt slik jeg håpet. Det hele huser meget brutal action med masser av blod og litt splatter med på kjøpet.

Handlingen er litt enkel. Musikken er noe nostalgisk med mye eldre populærmusikk fra 1990-tallet med mer. Humoren i filmen er litt smågøy til tider. Det går enten på fornedring av hovedpersonen eller at han skal virke kulere enn andre. Det er alltid noen å plukke på i humoren. Det er noe drama mellom slagene og dette kunne vært mye mer intenst. Jeg savner faktisk en god del mer action.

Det er et ganske variert ‘cast’ i filmen. Jamie Foxx er ingen yngling i min bok, men han har et røft goodgaylook. Han spiller dog greit i filmen, selv om dette ikke akkurat er noen skuespillerfilm. Men han har fått med seg et okei og variert team av medskuespillere. Det er alt fra Dave Franco, Snoop Dogg, Meagan Good til Peter Stormare. Stormare har en del å komme med og er god i sin rolle, ellers ser Snoop Dogg mye mer sliten ut.

Konklusjon
Dette begynner ganske actionfylt, men så går det mye over i seigere rammer, for så å bygge seg opp igjen. Mot slutten møter du mer action, mye blod og vampyrer og der kommer filmen mer til sin rett. Selve slutten minner ikke rent lite om ‘From Dusk Till Dawn’ fra 1996. Det er der filmen skinner mest og underholdningsverdien stiger betraktelig, men når man tar med seg starten og midtdelen i regnskapet får dette ikke mer enn midt på treet.

Jeg velger å rulle en sterk treer med den underholdende slutten, selv om handlingen er ganske tam, så er det en mer eventyrlig ende på visen. Gliser litt når rulletekstscenen sitter inn og synes filmen er verdt å se om man liker brutale vampyrfilmer. Bare ikke forvent for mye, så er dette kanskje akkurat hva du trenger for en tanketom kveld, selv om filmen kunne vært langt bedre gjennomført om manuset hadde vært en del mer gjennomarbeidet.