Filmen baserer seg på en roman skrevet av Joyce Carol Oates med samme navn som filmen. Dette skildrer livet til Marilyn Monroe i en delvis biografisk og delvis fiktiv forestilling. Filmen skildrer oppveksten, karrieren, fallet og baksiden til Monroes liv i offentligheten og livet som filmstjerne i en mørk forestilling…

Dette dramatiserer livet til Marilyn Monroe, men filmen har fått mye kritikk fordi den seksualiserer Marilyn Monroe og hun blir fremstilt som et plaget sexobjekt i filmen som gir oss den skitne baksiden av filmbransjen i Hollywood. Det hele føles også kunstnerisk laget med mange kule detaljer i verket. Filmen har mange fiffige kule fortellergrep. Som da Charlie Chaplin snakker til Norma Jean igjennom et bilde på veggen. Fotoet i en seksuell omgang trekant blir meget smart filmet, uten å vise for meget der kroppene nærmest flyter i hverandre.

Det er flere kule scener med en litt drømmende atmosfære i filmen. Scenene rundt brannen er utrolig stilfulle og er meget solid laget med godt håndverk. Filmen foregår både i farger og Sort hvitt i en flott mikset bukett. Det er meget stilfulle måter å antyde ting på. Som da Marilyn Monroe blir gravid og det beskrives med at sædceller svømmer over skjermen etter eggceller. Vi ser at hun blir gravid flere ganger og babyen vokser i magen.

Det er mye sårhet på lerretet. Alt blir svært dramatisk skildret. Vi får beskrevet barndommen til Norma Jean. Moren er ikke så snill med henne, er kraftig alkoholisert og sliter med psykisk sykdom. Det gjør at Norma Jean ender på barnehjem. Faren hennes dukker opp i voksen alder og passer på henne med en hånd han slår med når hun oppfører seg og er slik han vil at glansbildet av datteren skal være. Du får også se den harde baksiden av filmskapingsirkuset med voldtekt og annet missbruk og utnytting av Jean som en underholdningsobjekt.

Regien er ved Andrew Dominik, kjent for filmer som stødige Mordet på Jesse James og sære Killing them softly. Han viser seg som en spennende regissør i Blonde, men faller for fristelsen å lage dette for komplisert. Skuespillet i filmen er stødig utført på en måte du tror på hva filmen gir deg og en rollefigur med en sårhet det er lett å omfavne og en du bryr deg om. Hovedrollen skinner med Ana de Armas i storform. Ana er kjent fra filmer som Blade Runner 2, James Bond: No Time to Die og Knives Out. I andre roller finner vi Adrien Brody og Bobby Cannavale.

Filmen er ambisiøst satt sammen. Musikken i filmen er litt flytende og krydrer inntrykket. Vi får konturene av en skjør sjel. Det er mye dritt i livet hennes. Hun virker som en plaget sjel i filmen. Og samtidig som mange utnytter hennes naive vesen så får hun gjennomgå med abort og rusmisbruk for å prøve å få orden på det rotete stjernelivet. Men selv om filmen har sine utrolig kule øyeblikk, er det ikke alt som bergtar meg like mye. Det er noen partier i filmen der dette faller litt og filmen ikke er like hengiven og ikke får meg helt med på notene.

Konklusjon
Jeg har skjønt at denne filmen er litt av en joker. Der noen gir en rating midt på treet eller dårlig rating, imens andre igjen gir full pott. Portrettet er meget skjørt og naivt. Vi får vist en stjerne som alltid er på randen av sammenbrudd og dette er en god del mørkere enn det jeg så for meg på forhånd. Heldigvis er den populære skjørtblåsescenen er med i filmen som en stor begivenhet som brukes en del tid på.

Fra midtveis og utover føles filmen en god del seigere og filmen mister litt av kraften sin. Der begynner man også å merke at filmen egentlig er alt for lang. Minst en time for lang. Det blir også noe kunstpauser i filmen der man ikke alltid skjønner helt hva som foregår. Det er noe med måten ting fortelles på som både er filmens store styrke og dens typiske problem til tider.

Jeg fant store deler av filmen genial, spesielt starten og med flere kule scener i filmen som beriket filmopplevelsen, men mot slutten blir det for mye og filmopplevelsen drar mer ut i det trøttsomme. Likevel gir jeg filmen en firer fordi filmen har en del kvaliteter som gjør at filmen blir bra severdig om man liker depressive forestillinger med skitne baksider.