( - )

Vi skal til en liten landsby der treskjæreren Geppetto ikke har funnet seg en å dele livet med og ønsker seg så veldig en sønn. Han tar treskjærer-kniven i egne hender og skaper marionettdukken som han kaller Pinocchio. Men en natt går hele ønsket til Geppetto troll i ord. Da kaster nemlig Pinocchio trådene og blir en levende tredukke som kan snakke og tenke. Pinocchio begynner til å med på skolen men skoleveien er full av fristelser, og da havner den naive Pinocchio i trøbbel da han blir lurt med inn i fangenskap av en skummel type som bare meler sin egen kake og vil tjene penger på Pinocchio. Det gjør at Geppetto blir helt knust når Pinocchio forsvinner og leter etter ham over alt. Pinocchio skjønner at han har tatt noen feile valg i livet og etter hvert prøver han bare å rømme med ønsket om en gang å bli en virkelig gutt som alle de andre guttene der ute…

Jeg er stor fan av tegnefilmen til Disney om Pinocchio. Det er en favoritt i oppveksten og en film som har en historie med en barnslig og naiv tilnærming. Historien rører mye følelser i meg, og selv om jeg er voksen, så klarer jeg å leve meg inn i det filmen har å by på av underholdning og mer alvorlige undertoner. Derfor var jeg meget spent på Disneys liveactionversjon av tegnefilmen. Jeg har hørt at filmen hadde fått lunkne omtaler, men ikke lest meg opp noe på filmen på forhånd. Det for å få min mening og opplevelse av filmen alene.

Filmen er laget som en delvis animert og delvis ‘ekte’ film. Det er en blanding som jeg ikke synes filmskaperne får helt til å gjøre overbevisende nok. Det hele begynner ganske likt som filmen, men det første som møter meg er en ganske slett animert Timmy gresshoppe som lyser fake lang vei og samtidig helt uten sjarm og filmtroverdighet. Når filmen kommer skikkelig i gang ser jeg mer og mer av problemene som kommer til overflaten. Dette fremstår som en hubba-bubbasuppe av elementer rørt i en gryte uten en klar og rein visjon om hva en vil lage. Filmen mangler driv, utstråling og magi. Dette er både traust, kjedelig og helt uten sjarme.

Det er et relativt bra cast til filmen med Tom Hanks som den store Hollywood-posterboyen som Geppetto. I andre roller treffer vi blant annet Joseph Gordon-Levitt og Luke Evans. Hanks gjør en veldig barnslig rolletolkning med for mye innlevelse. Dette er en rolle jeg ikke tror på og hans fremføring blir for nedpå barne-TV-nivå, slik ingen normale personer er. Pinocchio fungerer heller ikke etter intensjonen i filmen og uten en troverdig front blir dette ganske forglemmelig. Problemet med Pinocchio animasjonen er at han ser for tegnet ut og øynene ser ikke alltid ut som de passer inn i animasjonen. Rollefiguren blir for diffus til å ha med i en live action versjon, da kunne de like gjerne bare hatt ham i en tegnet versjon og ikke trengt bryet med å animere ham på data. Men inntrykket føles bedre etter hvert når man vender seg til uttrykket hans som er som en animert tredukke med maling på.

Regissør Robert Zemeckis sitter ved spakene. Det pleier å være et utrolig stødig anker bak filmer mange klassikere som Forrest Gump, Tilbake Til Framtiden-filmene, Cast Away og Hvem Lurte Roger Rabbit? for å nevne noe. Disney tenkte sikkert at filmen var i de beste hender med ham på regi, men dette blir omtrent som å se en famlende Christmas Carol-film uten engasjement. Filmen føles ok til tider og har en del bra ved seg på oppløsningen og proffheten i enkelte elementer, men det hjelper ikke når dette ikke fungerer og føles totalt platt og uten engasjement. Du får dog noen lyspunkter med de samme scenene fra tegnefilmen i ‘virkelig’ versjon, men dessverre også langt tammere øyeblikk dette også.

Effektene er også ganske middelmådige. Den blå feen ser veldig klippet inn ut. Problemet med filmen er at den ser litt nestenbra ut. Det er dårlige effekter til toppfilm å være, men dette henger ikke helt på greip i en A-film. Og jeg har sett en god del b-produksjoner som får mer ut av effektene enn det Disney klarer med denne filmen. ‘When you wish upon a star’-sangen er med i filmen og den er det beste sangnummeret. Det vil si at de ikke har gjort så mye med den fremføringen av den sangen. Men det som skjer i bildet under sangen henger ikke med på notene til å samsvare med magien som tar plass med Pinocchio. Skulle nok ønske dette hadde passet bedre sammen, fordi isolert sett er effektene helt ok gjennomført og du merker at dette har et ok budsjett, men dessverre får ikke filmen mye ut av dette budsjettet i rein filmverdi annet enn at alt ser blankt og fint ut med mye farger og noe glans.

Konklusjon
Det er mye å ta denne filmen på, men jeg tror nok dette mest har blitt slaktet fordi det er Disney og anmeldere forventer mye av dem, så mye solid som de har skapt opp gjennom filmhistorien. Filmen begynte ganske dårlig i grunnen, men kommer seg en del etter hvert og noen ganger er den også litt spennende også i en del mørke og eventyrlige øyeblikk. Noe av animasjonen i møte med virkeligheten føles noe åpenbar falsk og det ødelegger for noe av magien dette kunne hatt. Men siste del i filmen er den beste og der minner filmen om eventyrfilmer fra 1990-tallet i oppbygning men med dagens effekter, selv om dette kunne sett bedre ut til tider.

Filmen fungerer nok best på barn midt i barneskolealder som ikke har sett tegnefilmen, men filmen har 9 års aldersgrense fordi den er litt dramatisk til tider. 9+ åringene vil sikkert sette mer pris på dette enn det jeg gjorde. Filmen er dog ganske skuffende i Disneyporteføljen og er langt unna det nivået som de beste ‘tegnefilm til virkeligfilm’-prosjektene som Disney har spydd ut de siste årene. Dette er ikke for seg noe nytt og bevitner om den samme lite spenstige satsingen til resten av Hollywood-maskinen som ikke tør satse på noe nytt og bare lager igjeninnpillinger og oppfølgere av alt og alle ting som har vært en suksess i kampen om raske penger.

Jeg skal ærlig innrømme at denne filmen ikke er direkte slett arbeid og filmen har noe bra ved seg til tider, men sammensetningen blir dessverre svært lite forglemmelig og har langt i fra noe klassikerpotensiale, slik den gamle tegnefilmen hadde i bøtter og spann av. Det mangler med andre ord litt egenart i 2022 Pinocchio og det som er lagt til utenom 1940-versjonen er ikke til det bedre heller. Filmen er dog inne på noen gode spor og isolert sett kunne nok deler av dette fungert med en mer helhetlig gnist i bildet. Men filmen kommer mer til sin rett utover og det gjør at jeg føler filmen har noe å fare med når jeg får vent meg til alle skjønnhetsfeilene.

Dette tar aldri helt av og det gjør at filmen føles veldig midt på treet slik man ikke synes Disney hører hjemme. Likevel er filmen mer skuffende enn direkte dårlig. Filmen hadde fortjent en bedre filmversjon enn dette, men når det er sagt så er jeg ikke helt nedpå direkte slaktetoget. Det er en del å ta filmen på og en del slette valg, men den er langt unna det verste jeg har sett. Føler filmen er ca litt midt på treet. Derfor er jeg litt i tvil på terningen som ligger å vipper mellom 2+ og 3- på terningen, men jeg tror dette nok er bedre for barn enn voksne og så får jeg heller advare de voksne og heller la barna se dette alene eller være i nærheten og støtte dem om de synes det er litt spennende eller småskummelt, fordi det er noen mørke og skumle scener innimellom.

[ Du kan se filmen på Disney+ ]