|
Film: Hytti nro 6 (2021)
Kategori: Drama, Romantikk
Land: Finland, Russland, Tyskland, Estland
Regi: Juho Kuosmanen
Spilletid: 107 min
Mediarating:
4.8 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
En vet aldri hvor skjebnen fører en hen…
Publisert: [ 23. Oktober 2022 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi følger den finske, lesbiske studenten Laura. Hun reiser på tur til Murmansk for å inspisere noen helleristninger. Hun tar farvel med kjæresten Irina og drar fra Moskva med tog. På togturen deler hun lugar med den russiske mannen Ljoha. Det er ikke lett for Laura å føle seg komfortabel og trygg med en mannlig lugarkollega. Og særlig ikke når han drikker seg fra sans og samling. Men hun skal reise langt og har ikke noe annet alternativ for å komme seg til Murmansk, så hun er 'stuck' med den litt innpåslitne mannen… |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner svært rolig med en fest i Moskva der Laura og kjæresten Irina har det kjekt. Når hun kommer seg på toget starter det virkelige dramaet i filmen. Men selv om det blir en del som skjer, så glir filmen også veldig stillferdig, som kler det landskapet toget kjører gjennom. Liker det at filmen hele veien tar interessante veier, selv om filmen mest tar plass på lite og begrenset plass i en togvogn. Det første hinderet er en alkefull mann snakker i ett sett. Han blir også litt slibrig og ufin på et tidspunkt. Det skaper frykt og ubehag hos hovedpersonen. Hun prøver å bytte kupe, men møter ingen nåde hos den kvinnelige konduktøren. Hun synes bare mannen er ekkel og motbydelig, men sakte men sikkert kommer de mer og mer i snakk og det gjør jo at de begge får en bedre togtur. Jeg elsker tempoet i filmen. Du får ganske høstlig stemning i filmen med regn og mørke om kvelden. Filmen er solid laget med personlig og lun stemning. Liker hvordan filmen er satt sammen med høstfarger og et veldig friskt Østeuropeisk slør over filmen. Og filmen begynner litt i høstland og beveger seg mer og mer over i vinterlandskap. Du får et finskrussisk samarbeid med regi av finske Juho Kuosmanen, som også er kjent for filmen ‘Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv’ fra 2016. Som 2016-filmen, så har også Sovekupe nr. 6 høstet veldig gode kritikker. Du får en real Road Trip noe utenom det vanlige. Selve reisen er selve målet med filmen og her føler du det hele blir riktig så trivelig og koselig etter hvert, selv om man en stund tenker dette holder på å ta en uhyggelig vei. Skuespillet er ypperlig hos Seidii Harla og Yuriy Borisov i front for filmen. Filmen nærmest flyter og bukter seg fremover gjennom landskapet samtidig som selskapet, samtalene og det de opplever blir selve rosinen i pølsen. Filmen spiller på hvordan våre forinntatte holdninger og dømminger av personer, fører til at vi skyver folk ut i kulden før vi har lært dem å kjenne og vet hvordan de egentlig er. Vi ser at de to i front har en trøblete vei med hverandre, der Laura omtrent konstant prøver å rømme fra sin ufrivillige reiseselskap i Ljoha. Det kommer en rekke andre personer inn i kupeen, men felles for dem er at de ikke blir lenge. Det blir mange fine samtaler og annet de to i front deler sammen. Handlingen er litt vanskelig å tidfeste, særlig siden det ikke er bruk av mobiltelefoner i filmen. Et videokamera er dog med på å knytte dette til rundt millenniumskiftet og en Walkman som forvirrer oss igjen. Likevel tenker man ikke nevneverdig på dette og det er litt befriende å ikke være knyttet til mobiltelefoner og de veiene da historien lettere kan sno seg rundt en ikke fullt så kommuniserende verden der fokuset blir da mer på mennesker og det blir mer naturlig med de valgene og veiene filmen tar oss. Konklusjon |
|||