---

Ingress:

Alt begynner på Halloween. I New York går en gal morder i klovnekostyme løs. Han kalles Art og terroriserer noen unge kvinner han møter. Kvinnene er på vei hjem fra fest og møter på Art ved en tilfeldighet. Det blir et møte de angrer bittert på. Videre får vi se Art terrorisere alt og alle på sin vei. Når Art er tilstede så blir det aldri god stemning og heller det største marerittet du aldri vil oppleve…

Anmeldelse:

Du får først se en dame med vansiret fjes som popper ut øynene til andre jenter i mens hun ler hånlig av det hele. Deretter vises klovnen med ganske mange torturvåpen. Det bygges deretter opp rundt mystikken rundt klovnen. Han er i seg selv litt skremmende og denne filmen har hentet inspirasjon fra både IT og andre skrekkfilmer i en film som er sterk slasherånd. Filmen begynner litt skrekkaktig. Klovnen snakker ikke. Det blir mange betrakterscener av den mystiske klovnen. Vi vet ingenting om ham og vi opplever klovnen sammen med de andre i filmen.

Skuespillet i filmen er ganske dårlig jevnt over, men det er ikke 'turn off' i skrekkfilmer generelt, siden mange lavbudsjetts skrekkfilmer ofte ikke prioriterer proffe skuespillere i de mindre rollene, da mange ofte er der bare for å dø. Musikken er ganske enkel men velfungerende som en del lange toner fra synth med passende lyder. Det er generelt litt John Carpenter-fealing på musikken med en rendyrket enkel stil med lignende elementer fra en rekke klassikere som Halloween og Psycho for å nevne noen.

Effektene er dog ganske greit utført med masse praktiske effekter som gir litt eldre følelse fra slik det var på 1980-tallet fra de bedre filmene da. Filmens foto og scenografi kunne vært mye bedre. Lyssetting i filmen kunne vært mer gjennomført og den røde tråden i fotoet kunne vært bedre satt sammen. Det er litt mange forskjellige typer lyssetting som gjør at alt ikke føles helt som det henger helt sammen visuelt sett.

Filmen er laget for å sjokkere, men filmen lykkes ikke helt, selv om noen scener blir såpass grotesk at man ser bort Det blir nok av blod i filmen, men drapene er ikke de mest kreative og ikke i gaten med de beste slasherfilmene. Filmen har en del sadistiske skrekkscener med klovnen. Men filmen er ikke så skremmende som du kanskje skulle ønske. Du får noen psycho scener innimellom og det er disse scenene sikkert folk ser filmen for. Men det tar rundt 38 minutter før den første skikkelig drøye scenen kommer. Da får vi se klovnen som sager en kvinne i to hengende opp ned fra kjønnsorganet og ned til magen med en baufil.

Konklusjon
Dette er en film som føles litt hul og bare har en stor sjokkfaktor den ikke klarer å opprettholde gjennom filmen. Det er ikke noe skikkelig historie i filmen og handlingen blir mer terrorscener satt etter hverandre, og samtidig er noe av limen ganske dårlig og lite interessant skapt.

Filmen prøver å være hardcore, men det blir litt for mye fyllmasse. Men på sitt mest voldsomme lykkes filmen i å vise noe som er nasty nok til at det ikke er gøy å se på. Men filmen har mye å gå på i sammensetningen og slashermessig har jeg sett en god del bedre filmer før. Filmen er ganske kort med en spilletid på bare 80 minutter, men likevel føltes filmen en god del lengre. Det fordi filmen har for lite å spille på og det er masse teite scener med ofrene som oppfører seg litt lite naturlig.

Men selv om filmen tidvis føles ganske dårlig gjennomført så har filmen noe som vil appellere til noen som liker grove skrekkfilmer. Og noen av de mer voldsomme scenene gjør at dette reddes til et nivå ca midt på treet. Jeg føler også jeg er litt snill når jeg gir en treer på terningen, men de som først skal se dette er nok skrekkfans og da vet du litt hva du går til.

Dette er ikke en film for folk flest. Filmen har 15 år aldersgrense i Norge, men burde vært 18 år på grunn av all lemlestingen. Med andre ord har grensen flyttet seg mye for hva som er greit å se for tenåringer. Du er i alle fall herved advart. Jeg så filmen mest fordi jeg skulle anmelde Terrifier 2 på kino og følte at jeg måtte ha med meg første avsnitt.