|
Anmeldelse av Brødrene Dal og Vikingsverdets forbannelse - Film (2010)
|
Film: Brødrene Dal og Vikingsverdets forbannelse (2010)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Komedie
Land: Norge
Regi: Mikkel Magnus , Knut Lystad, Lars Mjøen, Petter Rud
Spilletid: 93 min
Datoer:
| 2010-09-10 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.1 av 6Keyword:
KLM
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (26 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Mest for de yngste.
Publisert: [ 6. September 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Historien om Brødrene Dal er enda ikke helt ferdig. For hjemme i stua mekker en dag brødrene på den nye tidsmaskinen de har kjøpt på TV-Shop. Plutselig går noe fryktelig galt, og maskinen forsvinner med Gaus og Roms om bord. Den dukker opp igjen i Vikingetiden, etter 1000 års reise bakover i tiden, omtrent der fornøyelsesparken Tusenfryd utenfor Oslo ligger i dag. Klarer brødrene å hanskes med sin nye tidsalder og alt hva utfordringer dette måtte bringe med seg? Og hvor er den tredje bror Brumund Dal? |
|||
|
Anmeldelse: De tre brødrene Dal er jammen meg tilbake igjen, og det tre år etter at Trond Kirkvaag døde. Filmen er en blanding av en teaterforestilling gjort i Tusenfryd på slutten av 90-tallet, og nyere scener og etterarbeid gjort det siste året. Følgende er kvaliteten både blandet og forskjellig, både i kvalitet og uttrykk. Det blir videre litt rart å skulle dømme dette som en film, da størsteparten likevel altså er opptak av en uteforestilling, i samme gate som det gjøres med Kaptein Sabeltann i Kristiansand Dyrepark. Likevel er altså det ferdige produktet blitt til en noen lunde helhetlig og lukket historie. Det første som må nevnes er selvsagt kvaliteten. For selve bildekvaliteten er ikke akkurat på topp, ei er heller lyd, skuespill og etterpålagte effekter. Klarer man å svelge slikt, deriblant det faktum at mye er 13 år gammelt, inkludert humor og mange av referansene til virkeligheten, ja så kan man da få litt ut av dette. Det er videre veldig bra at det har blitt såpass etterpålagt med effekter, tilleggsscener med mer. Dermed har altså historien blitt mer helhetlig, men også mer visuelt og underholdningsmessig mer interessant. Likevel klarer ikke ’Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse’ å gripe og engasjere i like stor grad som særlig de to første omgangene Brødrene Dal maktet. Kanskje ligger dette i nostalgiske årsaker, kanskje i tap av kvalitet på flere punkter. Faktum er i hvert fall at det siste kapittelet med brødrene i all hovedsak er et eventyr for barn. De yngste av oss vil nemlig kunne bli bergtatt av dette, både fordi historien og karakterene er friske nok, men også fordi mye av humoren vil kunne treffe barn. For oss voksne treffer nok ikke humoren slik den en gang gjorde, man blir faktisk sittende og stønne og riste litt på hodet av en rekke tørre poeng og slappe spøker, i kjent Kirkvaag, Lystad og Mjøen stil. Som en klar motsetning til mye av dagens amerikanske overtak på barnefilm, er denne filmen i helt andre enden, i hvert fall filmteknisk sett. Likevel, barn vil som sagt kunne kose seg, for kanskje er nettopp vi voksne litt mer kresne på både det ene og det andre enn våre mindre venner. Både humor og historie vil dermed virke atskillig sterkere på barna. Historiene om Brødrene Dal vil likevel alltid huskes godt av flere generasjoner. Et gjensyn med Trond Kirkvaag er alltid trivelig, og som de to brødrene Roms og Gaus sier i historien, så har de en tredje bror i himmelen. Slikt treffer da også oss voksne som ser på. |
|||
